Hand holding a white cup with the text "The adventure begins" with a lake and a forrest in the background.

Hvordan forberede deg til neste tur?

Jeg har tidligere skrevet om hvordan du kan se på karrieren din i “Pakk sekken med ting du trenger for turen”. Denne gangen skriver jeg om noe litt annet, nemlig hva du kan gjøre for å komme igang med å planlegge din neste tur i karrieren din. Det er mange ting jeg kan og enda flere jeg ikke kan, men er det noe jeg har dokumentert kompetanse på så er det å flytte meg i arbeidsmarkedet (bare sjekk profilen min om du ikke tror meg). Likevel er jeg kun spesialist på min egen karriere så alt du leser må du selv finne ut hvordan passer deg.

Lag pakkeliste

Alle som skal på tur som skal vare litt trenger å lage en pakkeliste over hva du trenger for turen. Denne pakkelisten er vanskeligere å lage jo lengre du har vært i en jobb. Det er lett å tenke at etter fem, ti eller femten år i samme bedrift så kan en ingenting som er nyttig noe annet sted. Ting du gjør hver dag føles trivielle og enkle. Situasjonene du har vært i, problemene du har løst flere ganger virker enkle og ikke spesielt interessante.

Det som er lett å glemme er at ikke alle steder er som der du jobber. Veldig mange steder har utfordringer nettopp du kan løse. Problemer du har løst et utall ganger er noe de mangler kompetanse til å løse. Ingen steder er perfekte og alle steder har utfordringer. Sjansen for at du etter lang tid i et selskap har noe å tilby vil jeg si er rundt nittiåtte prosent. Ikke undervurder hva du har lært og ikke ta forgitt at alle andre er så fantastiske som det de fremstiller det. Alle jobber og selskaper har sine problemer og gjør sine idiotiske ting. Derfor trenger du ikke være engstelig for om du har noe å tilby, selvsagt har du det. Ingen som har jobbet i fem til ti år er ubrukelige, så ta deg tid og ikke være kritisk når du skal skrive opp pakkelista. Pakkelista inneholder utfordringene du har møtt på, problemene du har løst, situasjonene du har stått i og kommet ut av. Det er tingene som gjør at neste turen din går lettere. Den sekken du har med deg er veldig mye tyngre enn du først tror.

Photo by Julentto Photography on Unsplash

Planlegg turen

Å se på karrieren som en tur, enn som en stige, er befriende på veldig mange måter. Det har derimot den baksiden at du faktisk må planlegge mer når du ikke bare skal oppover en stige. På samme måte som når du skal legge ut på små eller store ekspedisjoner så trenger du planlegge i forveien. Du trenger ikke en ferdig lagt rute som inneholder detaljer som tider, datoer, m.m. Derimot kan det være lurt å ta tida til å reflektere kanskje en gang i kvartalet for å se hvor du er. Lærer du noe? Er det noen andre arbeidsoppgaver som frister mer? Er du frustrert over at du ikke får brukt det du kan eller vist deg fra din beste side? Trenger du mere penger for å få hjulene til å gå rundt? Avhengig av hva du kommer fram til, så kan det hende du trenger å legge inn litt tid til å planlegge hvor turen går videre. Hvilke ting ser du etter i en ny jobb? Er det arbeidsoppgavene du vil endre? Ønsker du å utforske et nytt fagfelt? Trenger du bare miljøskifte? Savner du å jobbe i et internasjonalt miljø? Noter ned hva du ønsker, for det vil hjelpe deg finne veien videre.

I det du har tenkt tanken om at turen kanskje går et litt annet sted enn den er på vei nå, så er det bare å begynne å planlegge. Ikke vent, for i det du har tenkt tanken er alt annet bare instinktet om å søke komfort som slår inn. Start planleggingen med å oppdatere LinkedIn profilen, begynn å følge med på annonser på steder hvor du tror en potensiell arbeidsgiver kan finnes? Kanskje trenger du å snakke med en gammel kollega? Ta en kaffe med noen du har likt å jobbe med? Søk litt impulser og se hva som trigger deg. Planleggingen vil ta tid og jobbsøking kan være ganske mye jobb om du ikke har en plan for hva du vil.

Photo by Nick Abrams on Unsplash

Du trenger ikke gå på tur alene

Hva med alle de gode kollegaene?” spør veldig mange når jeg nevner det med jobbytte. Jo, jeg har hatt veldig mange gode kolleger og noen av dem er mine venner fremdeles (jeg har skrevet om dette i “Du får ikke venner på jobb”). Men, tingen er at det finnes veldig mange som venter på å bli din neste gode kollega. Selv om stedet du jobber nå føles spesielt, så kan jeg med min erfaring si at det finnes mange spesielle steder. Det er ingen grunn til å tro at du ikke vil få gode kolleger andre steder. Du trenger selvsagt å finne ut om et nytt sted vil gi deg nye turkamerater som du har lyst å være med, men sjansen for at det finnes noen er i følge mine beregninger rundt 80%.

Photo by Jakob Owens on Unsplash

Du angrer aldri for at du gikk på tur

Det eneste som er sikkert er at du aldri vil angre på at du bytter. Uansett hvordan det går, så vil du ha lært masse bare av prosessen med å bytte jobb. Du har fått klarhet i hva du ønsker og ikke ønsker i en ny tur. Gjennom intervjuer og prosesser lærer du nye selskap å kjenne og lærer ting om deg selv. Kanskje gjør du et feil valg, men det er jo ingen katastrofe (slik dagens arbeidsmarked er vel å merke) fordi neste jobb er faktisk rett rundt hjørnet. Jeg har aldri jobbet noe sted så kort at jeg ikke har lært noe. Selv om jeg har vært med på en tur på bare noen måneder har jeg lært verdifulle ting som har gitt meg mye som person og gitt meg ny faglig kunnskap. I mine femten pluss jobb bytter har jeg aldri angret på at jeg tok sjansen på å legge ut på en ny tur. Uansett hvordan det har gått, så er jeg en erfaring rikere og kommer bedre ut av det enn om jeg ble værende.

Å bli værende fordi du føler lojalitet eller at du svikter jobben er en vanlig følelse. Spørsmålet er om du egentlig tilfører jobben noe særlig om du er der fordi du tror andre mener du burde? Lojaliteten bør ligge hos deg selv og de viktige personene i livet ditt. En arbeidsgiver er noen som betaler deg for at du skal gi dem din kunnskap, muskelkraft eller lignende. De vil aldri gå det lille ekstra for deg, derfor skal du heller ikke gi det tilbake. Du skylder deg selv å tenke på hva det beste er for deg. Fordi du fortjener det.

two men hugging in what looks like a dance floor

“Du får ikke venner på jobb”

Jeg hadde en sjef som sa dette en gang som et velment råd. Den gangen reagerte jeg og tenkte: det var da et jævlig dårlig råd og en pussig ting å si. Grunnen til at jeg syntes det var pussig, var fordi jeg hadde vært så heldig å blitt kjent med folk i jobbsammenheng som jeg vil kalle mine venner. Antagelig sa det utsagnet med om stedet vi jobbet og om personen som sa det.

“Er det bare meg eller er..”

Jeg har jobbet som utvikler i over tjue år og er det en ting jeg har hatt ekstremt god bruk for så er det disse vennene jeg har fått gjennom jobb. De som jeg ringer for å sjekke: “Er det jeg som er teit eller er det vi prøver å gjøre på jobb helt idiotisk?”. “Vi tenker på å innføre X og jeg tenker det er helt hjernedødt”. “Sjefen min sier jeg skal få personalansvar, hva faen gjør jeg?”. “Selskapet tilbyr opsjoner over lønn”. “Jeg trenger en ny jobb, jeg blir gal her!!”. Dette er spørsmål jeg har stilt selv og har hørt andre si til meg gjennom årene.

Særlig i roller hvor du har en form for utvidet ansvar, og ikke kan diskutere alt med de rundt deg på jobb, er det ekstremt viktig å ha noen “som vet hva det går i”. Du trenger de som kan hjelpe deg å ikke bli gærn. Å ha noen å spørre som ikke er i samme selskap, men har erfaring fra lignende situasjoner, er ekstremt nyttig. De kan hjelpe deg å navigere utfordrende situasjoner og kan dele av sine erfaringer. Dette er ikke alltid like lett å få til om du jobber i mindre selskap for eksemple.

Det å ha folk du vet du kan stole på og some du vet gir deg ærlig feedback, er uvurderlig for å ha en lang karriere i IT bransjen. Du vil komme borti situasjoner hvor du vil trenge denne gjengen for å hjelpe deg forstå situasjonen du er i. Du vil ikke alltid kunne spørre dine “vanlige” venner eller livspartnere om de samme tingene, da de “ikke har vært der”. De har ikke nødvendigvis de samme referansene og forstår helt hva du snakker om. Derfor er disse vennene du kan være så heldig å finne så viktige. Slik som rappere fra Bergen sier: “de som vet, de vet”.

Finner du en, så ta var på dem

Rådet mitt er ikke at du skal aktivt gå rundt å forsøke bli venner med alle du jobber med eller noe sånt. Det jeg råder deg til er å være åpen og mottagelig for at kanskje er det noen av de du møter som er verdt å gi sjanse til å bli en venn. Hvis du klarer det så er det noe både du og den andre personen vil ha glede av i lang tid fremover. Disse vennen kan være de som trekker deg opp av dype daler. Det er de som hjelper deg stå i stormen og jobbe gjennom utfordringer. De har ryggen din uansett hvor mye det stormer rundt deg. Jeg har skaffet meg noen sånne og jeg er så takknemlig for at de er mine venner. Uten dem ville jeg ikke vært den personen jeg er i dag. Jeg trenger ikke snakke med dem hver dag, hver måned eller alle år. Men! Jeg vet at om jeg sender en DM så vet jeg de vil hjelpe meg om de har mulighet.
Det er folka som gir deg din neste jobb, gir deg anbefalingen du trenger og som kan hjelpe deg på en realitestsjekk som gjør at du kan utvikle deg.

Vær en venn!

Du bør også være åpen for å være den som andre kan støtte seg på. Vær den som stiller opp når noen trenger å “få blåst ut” litt frustrasjon, still opp om noen vil du skal være referanse, osv. Ta den kaffen eller videosamtalen som gjør at kollegaen din finner ut hva som er riktig ting å gjøre. Det koster deg antagelig ikke mye og det kan vise seg å bety mye for begge. “Si hei, være en venn. Bli med!” som det heter i sangen.

Photo by Thiago Barletta on Unsplash

Grey laptop on top of a patterned blanket in a dark room.

3 råd til å takle Arbeid Under Pandemi

Tweeten over ☝er et poeng som drukner i alle råd om “hjemmekontor” og “slik jobber du best hjemme”. Dette vi holder på med nå er ikke det samme som å jobbe remote- / distribuert, faktisk er det veldig langt unna og det glemmer mange av de som kommer med velmenende råd. Jeg har jobbet remote i ca to år og det som jeg gjør i disse dager er noe helt annet.

Å arbeide under pandemi (AUP) handler i stor grad om å takle det mentale stresset du er under. Dette er ikke noe jeg vanligvis må håndtere når jeg jobber remote til vanlig. Det å jobbe remote handler mye om frihet til å jobbe hvor du vil og når du vil. Jobbe under pandemi er noe annet, du har begrenset frihet til å jobbe hvor du ønsker og kanskje når du ønsker. Tingene vi vanligvis gjør for å kompensere for å jobbe remote kan en ikke gjøre i situasjonen vi er i nå.

Derfor vil jeg gi noen råd om hvordan arbeide under pandemi, fordi dette er helt ekstraordinære tider.

Råd #1 – ikke les nyheter mer enn en gang om dagen 🙈

Dette handler ikke om å ha hodet i sanden, men det lages så mye saker hver eneste dag om situasjonen vi er oppe i at om du følger med på alt så vil du bli helt utmattet. Ved å redusere inntaket av nyheter vil din mentale helse bli bedre, du vil klare fokusere mer på å gjøre jobben for arbeidsgiver og familien din.

Råd #2 – vis litt ekstra omtanke ❤

Min kollega Alexandre Leisse har mange bra råd og ett av dem er å skape sosiale arenaer hvor man kan hjelpe hverandre i en vanskelig tid. Dette er viktig i remote jobb til vanlig, men ekstremt viktig i den tiden vi er i nå. I dag er det en haug folk som må jobbe alene hjemmefra for første gang. Bor du alene ser du kanskje ikke andre mennesker hele arbeidsdagen.

Derfor er det viktig å sjekke inn med hverandre: “hvordan går det?”. “Trenger du et friminutt på video samtale?”. Vær litt ekstra raus og vis litt ekstra omtanke. Fordi dette er spesielle tider vi lever i akkurat nå.

Råd #3 – bruk AUP som en mulighet til å bli bedre på skriftlig kommunikasjon 💪🏼

Å fordype deg i noe som kan gi mestringsfølelse når du lykkes er en herlig ting å distrahere deg selv fra alt som skjer. Gå all inn og fordyp deg i kunsten å kommunisere via tekst. Være det seg ved å skrive e-post, dokumenter, chat meldinger eller noe annet.

“Bruk video, bruk video chat” råder mange deg til når du jobber hjemmefra. Jada, det er nyttig å ha “høy båndbredde” samtaler via video chat. MEN! Og dette er viktig. Men, det er et supplement til skriftlig kommunikasjon. I stedet for å bare “flytte kontoret over på video chat”, hva med å benytte sjansen til å bli bedre til å kommunisere skriftlig?

I stedet for å “jukse” med å kjøre video hele tiden, bruk heller denne muligheten til å trene på skriving og tekstlig kommunikasjon. Gi deg selv muligheter til å føle mestring i en tid hvor alt er kaotisk. En ekstra fordel er at du blir en bedre arbeider også etter alt dette er over.

Arbeid under pandemi har få likheter med å jobbe remote, ikke la det skremme deg fra å prøve det en gang i fremtiden ♥️

Espen D.
Black computer screen showing graphs in white text.

Three tips for acquiring a remote heart beat

When you are a member of a remote team, one of your most important tasks as an employee is to ensure everyone is able to see what you are up to. I have worked in a remote team for about a year and in semi-remote scenarios for an even longer period, therefor it is time to share some of my experiences on how to communicate progress (or lack there of).

There is some responsibility on whoever manages a team to ensure these things are working. There are however some things which has to be the responsibility of the individuals. This is what I will be discussing here.

Create your own remote heart ❤ beat 📈

Showing your team when you are working and how that is going is essential to getting a good team vibe. In order to get this feeling in a remote setting you need to generate a remote heart beat to show “proof of life”.

  • Actively use status flags in chat tools
  • Telling your story through the commit history
  • Show work that is not complete
  • When communicating progress (or lack there of) take the time to do it properly so people actually understand how things are going

📣 Yell it form the roof tops! 📣

The developer stereotype is that of the lone wolf working in silence only to emerge from the cave with The Ultimate Solution™!
In 2019 this way of working should be dead and only be told as a tale to scare your grand kids. As a developer you are expected to contribute to a team and ensure you move forward together. What this means is that the way you work needs to accommodate for the fact that you are not working in a vacuum. This fact becomes even more important when the team is spread out in different physical locations. Your way of doing your work needs to be louder in order for your team mates to get an insight into how things are going.

Keep the information flowing

Ever since the emergence of Git I have been a big fan of making many small commits, as opposed to committing large chunks at a time. Luckily a “commit often” approach is ideal for remote work. It automatically gives you a heart beat and it does enables you to communicate progress without status reports.

Take pride in committing

If you take the time to write a good commit message (this is very much an aspiration for me, it is not like I am very good at this!) a team member can read the days list of commits and get a decent overview of what’s happened the past day.

When completing something, ensure it’s communicated somewhere

Picture of a leaf forest in daytime with fallen trees on the ground in the sunshine.
Photo by Chelsea Bock on Unsplash

If a tree falls in a forrest” is a philosophical exercise which applies to remote work. When you fix a bug, it’s nice to others to know right? It is one thing to move the card in your task management tool of choice, however that is usually not something everyone in a company keeps a close eye on. When you fix a bug or complete a feature there are several things you could do when applicable:

  • Add a piece of documentation to the end user documentation.
  • Update the help pages FAQ / company blog / etc with news of the new feature or solved issue.
  • Notify your customer success team about a bug being fixed.
  • Humbly blog on your company communication tool of choice (mailing list, chat, whatever)

Take a screenshot or screen recording of a feature you have implemented and post it somewhere customer success and sales also see it. Remember, sales are only as informed as you make them. In order for them to do a better job, they rely on information from developers such as yourself.

Embrace showing work that is half done

Not everything you do as a developer is a commit and if that takes up most of your day, how do you enable others to see what you are working on? Taking the plunge and dare to show things which are not complete can feel a bit scary at times, but if you build a team culture where that is common it will be hugely beneficial for the entire team.

Develop skills in handling feedback on half-done work

As developers we talk a lot about feedback cycles and rapid responses to code that gets pushed into production. It is equally important to get early feedback on things which aren’t code.

Let’s say you are redesigning a form and you have just started on the task and you realize you are not quite certain what the interaction should be. You could implement everything and then get feedback or you could quickly create a sample implementation and create a videos which shows off what you have done.
Doing the latter you get rapid feedback with the added benefit of showing the rest of the team what you are working on. Having shown something early makes it easier for others to give quality feedback later on as they have a rough idea of what it is you are working on. Engaging in dialog early on when developing a feature is also time saving. A lack of context when talking about something is a common source of misunderstandings.

By showing off to your sketches, screen shots or small screen recordings you enable your fellow team members to get an insight into your progress. It’s also a nice way to bond the team and it is also an indication of a healthy team if members don’t feel intimidated by doing this.

Man with arms out saying something in front of an image

Så jævla enkelt å gjøre en lyntale!??🤷🏼‍♂️

Jeg hadde gleden av å snakke på årets Y Oslo konferansen. Denne posten handler om hvordan det gikk til, formålet er å vise at det er ulike måter et foredrag oppstår. Det handler ikke om å følge en mal eller oppskrift, fordi mennesker fungerer ulikt og det handler om å finne ens egen måte å gjøre ting på.

Veteranfaen, kommer og dreper alle samma
Bare bæsjer på dem, skriver mens jeg sitter på ramma
Bensin i kanna, svett i panna, fyrstikker i handa
Men jeg tenner ikke på meg sjæl selv om jeg blir forbanna
Blir forbanna, blir forbanna, jeg er sulten, jeg er sinna

“Loff” av Mae. Kilde: https://genius.com/Mae-no-loff-lyrics

Akkurat som Mae satt jeg på ramma og ble forbanna (Nesten da, jeg leste på Twitter, det er ganske likt det å sitte på dass egentlig. Det er 💩 overalt). Det var sånn det begynte. jeg leste om konferansen og 🔥ble forbanna🔥. Jeg rantet litt og det endte med at jeg i affekt 😡 sendte denne DM til Jostein i NetLife (arrangøren av konferansen):

Screenshot fra DM dialogen som startet resisen mot et fordrag

Jeg sendte etterpå en litt lengre versjon av ideen om foredraget, som var på ca 200 linjer. På dette tidspunktet hadde jeg ikke noen annen ide annet enn at jeg var forbanna på hele konseptet med en innovasjons konferanse.

Tida gikk og jeg glemte hele greia. Helt inntil det plutselig lander det en e-post fra Netlife i innboksen hvor det stod jeg var akseptert, jeg tenkte bare:

Å faen!

Meg da jeg leste e-posten om at jeg skulle holde foredrag på Y Oslo

Å gjøre ting instinktivt er noe jeg ofte gjør (litt for ofte vil noen si). Jeg har sendt inn utkast til foredrag mens jeg satt på ramma (bokstavlig talt, bare se bildet her hvor flisene fra vårt gamle bad vises). Fordi det handler om å agere på følelsene når de er de. Ikke analysere og rasjonalisere. Jeg handler uten å tenke noe mer enn at “dette har jeg lyst til”!

Utfordringen ved å gjøre noe uten å tenke det gjennom i særlig grader er at det ofte tar minst fire fem måneder fra en konferanse åpner for bidrag til du får bekreftelse. Ikke engang jeg klarer å holde på den forbanna følelsen SÅ lenge..

Hva var det jeg tenkte?

Tida fra jeg mottar et eventuelt positivt svar og til det nærmer seg deadline handler om å forsøke rekonstruere hva jeg tenkte. Enkelte ganger er det lett, andre ganger krever det ganske mye jobb å grave frem lidenskapen og tankene jeg hadde da jeg sendte inn. Samtidig som jeg irriterer meg over at jeg enda en gang har satt meg i denne situasjonen. Sånn var det også med denne lyntalen, hva i alle dager skal jeg si på tretten minutter?

Det e en vibe, det e ekstremsport

“Ekstremsport” av Myra. Kilde https://genius.com/Myra-no-ekstremsport-lyrics

Lyntaler virker kanskje enkelt, fordi det er kort tid. Likevel vil jeg si at det er ekstremsporten innen foredrag, fordi du har NULL rom for tvil eller nøling. Det skal sitte schmekk schmekk schmekk. Helst også med litt punch og kanskje litt humor. Lyntaler handler om å åpne opp fire fem ekstra knapper på skorta også forvandle deg til scenenes Tony Montana og tenke:

Al Pacino som Tony Montana i filmen Scarface

Hele verden er din, og alt som er i den

Tony Montana, Scarface

The Rules of Lyntaler is there are some rules actually…

Jeg lærte en gang at lyntaler alltid skal inneholde en påstand eller ett budskap. Aldri noe mer (en regel jeg faktisk brøt i min lyntale på Y Oslo hvor jeg hadde minst to 🤣). Lyntaler som er “korte foredrag” er i mine øyne feilaktig bruk av formen etter min mening. Du skal ha et budskap i en lyntale. Å holde en “erfarings lyntale” blir feil og bør spares til lengre formater.

O processo

Min prosess for å lage lyntaler er at jeg setter meg ned med PCen også skriver jeg ned foredraget jeg holder i hodet. Jeg transkriberer det som kommer til meg der og da. Dette gjør jeg en tre fire ganger også leser jeg gjennom også ser om det er noe som funker. Segmenter jeg føler begynner ligne noe plukker jeg ut til jeg har igjen nok. Deretter handler det om å sy sammen disse fragmentene til en historie.

Eventuelt så blir det å gå tilbake til start også tenke: “Hva er det egentlig som er budskapet jeg vil komme med?”. I forbindelse med Y Oslo slet jeg veldig med det, fordi jeg hadde innhold nok til 45 minutter i hodet mitt. Hva kan jeg koke det ned til som gir verdi på tretten minutter?

Jeg var skikkelig i tvil lenge, men heldigvis har jeg en kollega Alexandra som jeg kunne prøve ut ulike budskap på. Denne testingen gjorde at jeg etterhvert nærmet meg to hovedbudskap:

  • Innovasjonsbransjen er full av 💩
  • Det handler om å være komfortabel med å være ukomfortabel

Y Oslo hadde et opplegg som ikke passet min prosess. I det deadline for slides kom, hadde jeg ikke begynt på dem. Fordi jeg jobbet med å utforme scriptet for hva jeg skulle si, så da sendte jeg inn en text-fil 🙈🙉🙊

Helgen før hadde jeg noen timer til å snekre slides. Da pleier jeg å begynne med å lete på Unsplash etter noe visuelt spennende bilder mens jeg samtidig prøve å lage noen punchy ord eller setninger til å hjelpe meg å huske.

Øve øve øve øve

Det er ikke alltid jeg øver særlig om det er lengre foredrag. Jeg går gjennom de i hodet og visualiserer, men jeg fremføre sjelden. Denne gangen gjorde jeg det en del, fordi det var på Engelsk. Min første lyntale på engelsk og jeg var egentlig ganske nervøs. Jeg hater selv når folk knoter det til med dårlig språk og mye ståttring. Det ble mye finsliping av speaker notes (du vil se i videoen at jeg bruker de en del, jeg skylder på nerver) også holdt jeg en gjennomgang for de som hadde tid i VIBBIO via Google Meet.

 where I was doing a dry run of the talk with my co-workers hanging out
Practicing before my co-workers

Resultatet

Slik gikk det.