Pakk sekken med ting du trenger for turen

Don’t let yourself get attached to anything you are not willing to walk out on in 30 seconds flat if you feel the heat around the corner

Neil McCauley – from the movie Heat

Sitatet er fra nittitalls filmen Heat med blant andre Pacino og DeNiro, ikke nødvendigvis den beste filmen men sitatet er bra. En skal være forsiktig med metaforer, men jeg mener dette sitatet er noe du bør ha bakhodet når du jobber som programmerer (og trolig også andre roller, men jeg kan bare med sikkerhet snakke om programmerere).

Veldig mange selskaper er veldig gode på å skape gode sosiale- og faglige relasjoner blant sine ansatte. De har lagt til rette for at du får disse behovene dekket der. Det er ikke med onde hensikter nødvendigvis, men for å skape ansatte som trives og vokse sammen med det formål å gjøre best mulig jobb. Selskaper investerer mye penger i på rekruttere riktig folk og de gjør også sitt beste for at de fleste skal bli værende.

Det er ikke noe galt i dette og at selskaper forsøker skape bra miljøer er en god ting. Det er spesielt nyttig tidlig i karrieren. Disse arenaene er gode steder å trene seg på å diskutere, presentere eller på andre måter interagere med likesinnede om faglige tema. Poenget er å forstå hvordan disse skal brukes slik at de hjelper deg vokse videre.

Vær våkne og beviste

Et godt råd som lønnsmottager er å alltid være bevist rundt hva du investerer din tid i og hva det er du eventuelt får ut av det. Det er ikke nødvendigvis snakk om karriere, penger eller lignende. Å få en god følelse eller å ha bidratt til et fellesskap er også verdifulle ting å få ut av en jobb. Uansett hva du velger å bruke din verdifulle tid på, sørg for at den brukes på noe som gir deg noe. Ikke fortell deg selv at du skylder et selskap som betaler deg for å gjøre en jobb for dem noe som helst. Vær bevist og om nødvendig kynisk i alt du gjør slik at du kommer godt ut av det.

Det betyr ikke at du skal være et dårlig menneske og behandle de rundt deg dårlig. Hva jeg mener er at du ikke skal tillegge et selskap egenskaper som andre mennesker har. Et selskap har ingen følelser, lojalitet eller annet til deg. Du er en ressurs som kreves for å gjøre en jobb som igjen er for å nå ett eller annet mål.

Invester i det du kan ta med deg

I context av det å være programmerer så er det noen konkrete ting som er lurt å ha i mente. Invester tid i ting som du på ett eller annet vis kan ta med deg videre (fordi du kommer til å forlate stedet du jobber nå, tro meg).

Hvis du skal holde en presentasjon på en fagdag for selskapet ditt, sørg for at du på ett eller annet vis kan gjøre den tilgjengelig utenfor selskapet. Det vil si at du i utformingen alltid bør ha i bakhodet at budskapet må kunne deles. Hvis det er for mange sensitive ting, så kan du ofte ikke dele det. Er det konkrete erfaringer, forsøk å pakke de på en måte som gjør at det ikke hindrer deg i å spre det.

Åpen kildekode er en mulighet for deg som lønnsmottager til å kunne gjøre nytte for deg i jobben, samtidig som du har noe verdifullt å ta med deg videre i karrieren.

Ikke begrens deg

Veldig mange teknologiselskaper har i dag en eller annen chat løsning som fungerer som faglig- og sosialt lim. Det er effektivt og på mange måter nyttig, men det er viktig å ikke begrense seg i den faglige omgangskretsen (fordi husk på, du vil slutte i jobben du er i nå).

Finn deg arenaer å delta på som ikke er knyttet til ditt arbeidssted. Det finnes både fysiske arenaer som Meetups, konferanser, frokostseminarer, etc. Du kan etablere deg som en autoritet på Stack Overflow innen et emne. Hvis det er spesielle teknologier eller emner du føler er spennende har veldig mange av disse ofte en åpen chat du kan bli med i. Hvis du benytter et åpent kildekode prosjekt mye i jobben din, så er det ofte at disse har arenaer hvor du kan bli del av et større faglig miljø. Det finnes veldig mange måter å knytte faglige relasjoner på i vår tidsalder, ikke la deg begrense til selskapets egne løsninger.

Å forlate en jobb handler ofte om å bryte med noe kjent og trygt, jo mer du har av et faglig- og sosial nettverk som er knyttet til deg selv og ikke jobben jo friere står du til å ta det beste valget for deg.

Moralen er å ikke la deg begrense i hvordan du bygger ditt faglige nettverk, bygg noe som er ditt og som du tar med deg uansett hvor du går.

“Slipp fangene fri det er vår”

Photo by Jed Villejo on Unsplash

Overskriften er også film relatert og referer til filmen med sammen navn. Hittil i min karriere har jeg byttet jobb relativt ofte i følge den norske normen. I løpet av disse byttene har jeg sett altfor mange som bare blir igjen. Enkelte ganger blir folk værende ut av en følelse av at de skylder et selskap eller mennesker i et selskap noe. Andre ganger kan det være fordi det å bytte jobb virker skremmende. Hvis man kommer opp i en viss alder, som meg selv, så er det også en viss frykt at man har blitt for gammel til å bli ansatte noe som helst sted.

Guttene i Kortslutning har en veldig bra episode om dette temaet. De forteller modige sine følelser knyttet til å det å bytte jobb for første gang i episoden Det å bytte jobb. Det kan være skummelt første gang og det å bytte jobb er ikke alltid. Likevel så er det stort sett ikke så skummelt som du en tror.

Ta ansvar, ta sjansen!

Mennesker som jobber med teknologi i 2019 her i Oslo har absolutt ingenting å frykte ved å bytte jobb. Jeg er sikker på at om du stiller deg opp på Oslo S med en plakat og CV i hånda så har du jobb i løpet av morgenrushet. Det er og har vært siden tidlig 2000-tallet en brennhett jobbmarked, så hvorfor i alle dager skal man bli værende om man ikke føler man får noe ut av det?

Lærer du ikke noe eller føler du utvikler deg noe som menneske? Da er det bare å begynne finne seg et nytt sted. Du vil ikke angre, selv de gangene den nye jobben viser seg å være feil. Da vet du, om ikke annet, mer om hva du ikke liker til neste gang du bytter jobb.

Photo by Colton Duke on Unsplash

3 ting du som mann kan gjøre for å bedre mangfold

Mange ganger ser du det i diskusjoner på nettet når det handler om dette med å få til mangfold: “hva kan en person gjøre?”. Jeg har noen tips som du risikerer ingenting ved å gjennomføre dem.

Ikke jobb på steder uten mangfold

Først vil jeg bare si: dette er om du har muligheten. Noen ganger må man tjene til livets opphold, det har jeg full respekt for og det finnes tilfeller hvor man ikke kan velge. Dersom du er i en posisjon hvor du kan søke flere steder, velg vekk de som ikke har mangfold i ansatte i alle deler av selskapet. Det er ikke nok å kun ha mangfold innenfor støttefunksjoner.
Du kan velge å ikke jobbe der og det vil være en positiv ting!

Ikke snakk på konferanser uten mangfold

Dette er veldig lett å få til og alt du må gjøre er å gjøre et søk på nettet for å finne ut hvordan utvalget av foredragsholdere har vært tidligere. Hvis du blir spurt om å snakke på slike konferanser, gi tilbakemelding om at du ikke vil snakke pga dette. Det er noe som gir direkte tilbakemelding som er vanskelig å ignorere. Hvis alle til slutt har de samme kravene, så vil ikke de som arrangerer lengre kunne ignorere det og ta det på alvor.

Si til head huntere at du ikke vil jobbe i enkelte selskap

Har du LinkedIn profil og jobber med utvikling er sjansen stor for at du ringes opp regelmessig av ulike personer som ønsker å tilby det noe nytt og spennende. I stedet for å be dem ryke og reise (noe som selvsagt er fristende) så la de lever pitchen sine også spør du om hvordan mangfoldet er i selskapet. Er det dårlig, så gi tilbakemelding.
Å gjøre manglende mangfold til et forretningsproblem er en måte å sørge for at mange langt raskere tar det på alvor.

Men jeg forventer mer!

De 3 tingene her kan de aller fleste gjøre uten at det finnes et fnugg av konsekvenser. Dette er et minimum av hva som forventes og er på ingen måte nok, men det er noe alle kan gjøre. Formålet med posten er å fjerne unnskyldningen “men, hva kan lille jeg gjøre?”. Det er selvsagt veldig mange flere ting du kan og bør gjøre. Dette bør ikke være alt du gjør, fordi det er vi med privilegiene som må gå foran og sørge for at andre kan ta del i bransjen sammen med oss.

Hva er en god systemutvikler?

Dusty road in a desert landscape with a car
Veien til å bli en god systemutvikler er hompete, støvete og endere kanskje ikke der du tror.
Kilde: https://www.flickr.com/photos/honzasoukup/2398942904/

Hva er en god systemutvikler? Dette er et ladet spørsmål, så først vil jeg legge ned min definisjon av systemutvikling. Det er et lagspill der man sammen leverer en digital løsning på en utfordring / problem.Legg merke til at jeg ikke sier «hva er en god programmerer». Hvorfor ikke? Fordi programmeringsdelen er bare en  del av det som inngår i systemutvikling. Så, hvilke egenskaper trengs for å være en dyktig systemutvikler i 2018 og i tiden fremover? 

Kommunikasjon 

Du trenger først og fremst å være i stand til å kommunisere med de du jobber med. Det betyr at du kan gjøre deg og dine tanker forstått enten verbalt eller skriftlig. Det er sjelden man sitter alene og utvikler noe uten at man må kommunisere med noen. Dette gjelder både i jobb, men også i stor grad i feks Open Source. En del av det å kommunisere bra er å bli forstått, men også det å gjøre det på en måte som er positiv for de rundt deg. Hvis du sliter med kommunisere det du gjør, tenker eller mener så vil du merke at det å jobbe som systemutvikler kan være frustrende. Å kontinuerlig jobbe med hvordan du kommuniserer muntlig og skriftlig er en veldig viktig det av det å drive systemutvikling. Det er også viktig å forsøke mestre både den uformelle (f.eks chat) og den mer formelle som går på å skrive dokumentasjon eller lignende. 

Empati

Du trenger å være empatisk og forstå de rundt deg. Systemutvikling er å løse problemer for mennesker (startsett, noen ganger å løse problemer for andre maskiner etc men ofte er det mennesker) og da er evnen til å sette seg inn i deres situasjon essensielt. Spesielt i løpet av de siste årene har dette blitt viktig, da teknologien vi utvikler direkte påvirker menneskers lov. Hvis vi som utvikler disse løsningene gjør det uten et snev av empati gjør vi livet til de rundt oss verre, ikke bedre. Systemer utviklet uten tanke på de det påvirker kan få fatale konsekvenser og kan være skillet mellom liv og død (se https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html). 

Oppsummert

Kommunikasjon og empati er viktige for å være en bra systemutvikler i tiden fremover. Det betyr ikke at selve faget programmering er uvesentlig og at de to egenskapene jeg nevner gjør at du ikke trenger utvikle den faglige siden av systemutvikling. Det jeg mener er at i tillegg til kunnskaper i faget må du ha menneskelige egenskapene for å være en god systemutvikler. Tiden da systemutvikling var en solo greie er over og kommer aldri tilbake (heldigvis). Ei heller vil tiden da vi laget systemer bare for lolz være det. Det vi lager påvirker verden og menneskene i den, og det ansvaret som ligger på oss som utvikler systemene skal vi ta på alvor.

Kortslutning Podcast har en episode om samme tema, sjekk den ut: “Må du være lidenskaplig opptatt av programmering for å bli en bra utviklar?”

0’er og 1’ere

Trondheim Developer Conference var stedet jeg valgte for å bearbeide følelser om noe som skjedde for seksten år siden. En Historie Om 0 og 1 er et foredrag hvor jeg forsøker å beskrive hvordan det var for meg å møte veggen og hva jeg ser som problematisk med dagens utviklermiljø. Hvorfor? Fordi vi som jobber med systemutvikling trenger å snakke om de vanskelige menneskelige tingene. Jeg håper at ved å fortelle min historie kan jeg hjelpe andre og kanskje hjelpe til å endre usunne holdninger som er i vårt miljø.

Uka før TDC holdt jeg en “dry run” av foredraget for mine kolleger i NRK noen dager før konferansen, mest fordi da slapp jeg å lage alt ferdig kvelden før. Det viste seg at det skulle bli noe av det vanskeligste jeg har gjort (minus minnetaler i begravelser). I det jeg skulle begynne kom det følelser jeg ikke ante var der. Etter foredraget hadde jeg en samtale som hjalp meg å få satt ord på veldig mange ting jeg ikke hadde klart selv. Å høre andre beskrive hvordan de følte det i en lignende situasjon,  og høre hvordan de opplevde det gjorde at jeg selv gravde opp en del ting jeg hadde lagt vekk. Selv etter så lang tid hjalp det å snakke med noen om hvordan dette var. På veien hjem fra jobb var hodet fylt av tanker og jeg var følelsesmessig helt utladet.

Jeg hadde aldri før satt ord på hvordan jeg følte det på den tiden, og det viste seg å være tøffere enn jeg hadde trodd. Det er seksten år siden og da det skjedde ville jeg vel bare videre. Bli frisk også fortsette å leve ut drømmen. Det var nok ting, som jeg ikke har satt ord på før nå, jeg burde ha bearbeidet. Men, jeg var ung og hadde ikke tid til slik. I tiden etterpå endret jeg ikke så mye. Det hendte jeg jobbet mye i perioder, men det var ting som var mulig for meg å mestre. Etterhvert ble jeg tryggere på meg selv og hva jeg kunne. Da begynte jeg å være strengere på jobbing. Mindre overtid og jeg brukte ofte min venn Chris’ sitat: “bad planning on your part, does not constitute a crisis on my part”.

Jeg er bare en som forteller min historie

Å snakke om ting, gjør noen ganger at folk tror du har en eller annen form for kunnskap de mangler. Jeg er overhodet ingen som kan noe om dette med utbrenthet eller hvordan fikse det. Det finnes smarte folk som du heller bør søke svar fra enn meg. Det eneste jeg vet er hva som skjedde med meg og hva som hjelper meg. Andre har sine historier og sine måter å jobbe gjennom det. Ikke ta min historie som noen fasit eller absolutt sannhet, men vær nyskjerrig og forsøk lese hva andre smartere folk kan si om disse tingene. Jeg ønsker bare å starte samtalen om tinge som er vanskelig. I håp om å gjøre det litt enklere for andre å fikse sin hverdag.

Rett etter og i tiden etter foredraget har jeg mottatt mange veldig hyggelige meldinger og hatt bra samtaler med folk. Å høre fra de som har vært igjennom det samme at dette var bra, betyr utrolig mye. Å se at folk vil anbefale kolleger og kjente å se det gjør meg takknemlig. Hver gang jeg holder denne typen foredrag tenker jeg i dagene før “hvorfor gjør jeg dette her!!??”. Tilbakemeldingene fra folk er svaret, å høre at du sa noe som ga mening eller hjalp er grunnen til å utlevere meg selv for alle å se.

Se EN HISTORIE OM ENERE OG NULLER fra Trondheim Developer Conference.

Relax, it’ll be alright

Photo by https://www.flickr.com/photos/39877441@N05/6247115482/

Photo by https://www.flickr.com/photos/39877441@N05/6247115482/

I was incredibly fed up waiting for the chance to make a living writing code. Since I was very young, I’d wanted to program computers for a living. The years it took me to get there felt like an endless wait of learning things I didn’t care for. Looking back though, the learning I didn’t care for was perhaps the most valuable. Anyways….
When I finally was given a job as a programmer I was living the dream, my dream. I was the guitarist who got a hit record with his band, the soccer player who signed his first professional contract, etc. In other words: it felt pretty damn good!

As a person starting a career in programming it is easy to feel you’re coming up short. Especially these days when news, ideas and The Next Thing is only a social media post away from you. We measure our own lives and achievements against those portrayed in the media. Needless to say, almost everyone of us falls short in such a match-up. It’s not because we lack dedication or passion.

Why aren’t you making the next killer app?

I get this question every now and then. People who aren’t deeply involved in our industry ask me this. A perfectly reasonable question in their mind. However it’s kind of like asking the janitor at a hospital why he’s not curing cancer. After all he works in the health industry. OK, I’m exaggerating just a tad here. But, it’s questions like these many end up measuring themselves against. Why aren’t I a multi-billionaire? Why didn’t any of my startup adventures work out with me sitting on Caribbean island drinking from a coconut? Why haven’t I written The Framework which the Web relies on and everyone loves? Having never been even close to accomplishing any of these things, does that mean I am a failure?

You should redefine success

I have made a living being a programmer since I was in my early twenties. Fortune has it that I’ve started a family during these years. I live in a nice place where many of my neighbors are now my friends. It is close to the forest and the outdoors, which are both important to me. At work I can be who I am and it has many interesting challenges. I have two healthy children and an amazing wife. Is this success? For me, this is the most success I can hope for. I’m not going to create any killer apps or businesses that generate gazillions of cash. Success to me is to do what I love and be happy with what I have right now.

Being average is being normal

I’m never going to be a superstar coder who’s renown for my brilliant libraries, framework or thoughts about programming theory. My coding skills are average and I try to make up for that by having stamina and determination to never give up. You know what? Most in this industry are average just like me. It’s perfectly fine to be average, mediocre and one of the herd. You don’t have to be the Next Big Thing before you’re twenty five. Settle into a stride which suits you, take your time and enjoy your work. Don’t freak out because “everyone else is being amazing and I’m not”. The idols and stars we worship are exceptions, not the rule.

I am not “Silicon Valley material”

These days I don’t make it a priority to attend meet-up’s, I do however attend my kids soccer practice no matter what. This year I won’t attend a single conference, but I try to be at all school gatherings. I don’t think I’ve read more than a handful of programming related posts this year. If it hadn’t been for the fact I update a website on Github, my punch card would probably be empty. Does this make me a bad programmer? Surely I wouldn’t stand a chance in what is seen as the Mecca of software development, Silicon Valley. I don’t stop doing some of these things because it’s impossible for me to do it all, I just choose not to. If you’re able to all of this, great! If not, that’s also great. It means you’re being conscious about how you spend your time.

“Kill” your idols

In our industry we don’t worship people who live my kind of life. Our ideals are framed, still, by the idea of meritocracy. You should live, breath and shit coding every living second on this planet. Any spare time should be spent learning a new language, or better, write a new language. Not only that, but you should give talks and do a video blog. At a minimum you should host a meet-up, but better is to put on a conference.
Needless to say, very few of us measure up to these high expectations of what a good developer is. If you do all these things, you are amazing! If you don’t, you’re still amazing!

OK, listen up

If you’re starting out as a programmer, please don’t rate yourself according to the rules of meritocracy. You are so much more than the green squares on your Github punch card. The number of talks on speakerdeck.com. Success can be very different for you than what is portrayed in the media. Make it a priority to define what success is for you in your own context, it will help you find your own path.

Most importantly, just relax. Breath and take it easy. You don’t have to do all the things at once your first years in the industry. It’s perfectly fine to take things in your own pace. You’re a valuable programmer even though you aren’t running yourself to the ground. Everything doesn’t have to materialize itself within your first ten years of working. Everyone is different, we all learn and grow in our own pace. Don’t beat yourself up if you don’t measure up to the idols and ninja-super-rock-star-people. Those idols don’t actually exists, it’s mythical stories told bye people who need to exploit passionate people. Having a slick online presence and a killer rep in the business are superficial and very temporary.

Remeber, breath and relax

Focus on things that matter in the long run, and slow things down. It’ll be fine in the end, I hope. These things I’ve talked about are really existential questions more intelligent people have discussed at length before I wrote this. Finding happiness in the moment right her and now can be a hard. I struggle with it constantly and need to remind myself of what matters to me the most.

To read and learn more about many of these things I find reading The Book of Life website really interesting and it triggers me to think and evaluate my own perspectives.

Remember, breath and relax.

Thanks to Alexandra Leisse for input and inspiration.
Originaly posted on Medium.