Man with arms out saying something in front of an image

Så jævla enkelt å gjøre en lyntale!??🤷🏼‍♂️

Jeg hadde gleden av å snakke på årets Y Oslo konferansen. Denne posten handler om hvordan det gikk til, formålet er å vise at det er ulike måter et foredrag oppstår. Det handler ikke om å følge en mal eller oppskrift, fordi mennesker fungerer ulikt og det handler om å finne ens egen måte å gjøre ting på.

Veteranfaen, kommer og dreper alle samma
Bare bæsjer på dem, skriver mens jeg sitter på ramma
Bensin i kanna, svett i panna, fyrstikker i handa
Men jeg tenner ikke på meg sjæl selv om jeg blir forbanna
Blir forbanna, blir forbanna, jeg er sulten, jeg er sinna

“Loff” av Mae. Kilde: https://genius.com/Mae-no-loff-lyrics

Akkurat som Mae satt jeg på ramma og ble forbanna (Nesten da, jeg leste på Twitter, det er ganske likt det å sitte på dass egentlig. Det er 💩 overalt). Det var sånn det begynte. jeg leste om konferansen og 🔥ble forbanna🔥. Jeg rantet litt og det endte med at jeg i affekt 😡 sendte denne DM til Jostein i NetLife (arrangøren av konferansen):

Screenshot fra DM dialogen som startet resisen mot et fordrag

Jeg sendte etterpå en litt lengre versjon av ideen om foredraget, som var på ca 200 linjer. På dette tidspunktet hadde jeg ikke noen annen ide annet enn at jeg var forbanna på hele konseptet med en innovasjons konferanse.

Tida gikk og jeg glemte hele greia. Helt inntil det plutselig lander det en e-post fra Netlife i innboksen hvor det stod jeg var akseptert, jeg tenkte bare:

Å faen!

Meg da jeg leste e-posten om at jeg skulle holde foredrag på Y Oslo

Å gjøre ting instinktivt er noe jeg ofte gjør (litt for ofte vil noen si). Jeg har sendt inn utkast til foredrag mens jeg satt på ramma (bokstavlig talt, bare se bildet her hvor flisene fra vårt gamle bad vises). Fordi det handler om å agere på følelsene når de er de. Ikke analysere og rasjonalisere. Jeg handler uten å tenke noe mer enn at “dette har jeg lyst til”!

Utfordringen ved å gjøre noe uten å tenke det gjennom i særlig grader er at det ofte tar minst fire fem måneder fra en konferanse åpner for bidrag til du får bekreftelse. Ikke engang jeg klarer å holde på den forbanna følelsen SÅ lenge..

Hva var det jeg tenkte?

Tida fra jeg mottar et eventuelt positivt svar og til det nærmer seg deadline handler om å forsøke rekonstruere hva jeg tenkte. Enkelte ganger er det lett, andre ganger krever det ganske mye jobb å grave frem lidenskapen og tankene jeg hadde da jeg sendte inn. Samtidig som jeg irriterer meg over at jeg enda en gang har satt meg i denne situasjonen. Sånn var det også med denne lyntalen, hva i alle dager skal jeg si på tretten minutter?

Det e en vibe, det e ekstremsport

“Ekstremsport” av Myra. Kilde https://genius.com/Myra-no-ekstremsport-lyrics

Lyntaler virker kanskje enkelt, fordi det er kort tid. Likevel vil jeg si at det er ekstremsporten innen foredrag, fordi du har NULL rom for tvil eller nøling. Det skal sitte schmekk schmekk schmekk. Helst også med litt punch og kanskje litt humor. Lyntaler handler om å åpne opp fire fem ekstra knapper på skorta også forvandle deg til scenenes Tony Montana og tenke:

Al Pacino som Tony Montana i filmen Scarface

Hele verden er din, og alt som er i den

Tony Montana, Scarface

The Rules of Lyntaler is there are some rules actually…

Jeg lærte en gang at lyntaler alltid skal inneholde en påstand eller ett budskap. Aldri noe mer (en regel jeg faktisk brøt i min lyntale på Y Oslo hvor jeg hadde minst to 🤣). Lyntaler som er “korte foredrag” er i mine øyne feilaktig bruk av formen etter min mening. Du skal ha et budskap i en lyntale. Å holde en “erfarings lyntale” blir feil og bør spares til lengre formater.

O processo

Min prosess for å lage lyntaler er at jeg setter meg ned med PCen også skriver jeg ned foredraget jeg holder i hodet. Jeg transkriberer det som kommer til meg der og da. Dette gjør jeg en tre fire ganger også leser jeg gjennom også ser om det er noe som funker. Segmenter jeg føler begynner ligne noe plukker jeg ut til jeg har igjen nok. Deretter handler det om å sy sammen disse fragmentene til en historie.

Eventuelt så blir det å gå tilbake til start også tenke: “Hva er det egentlig som er budskapet jeg vil komme med?”. I forbindelse med Y Oslo slet jeg veldig med det, fordi jeg hadde innhold nok til 45 minutter i hodet mitt. Hva kan jeg koke det ned til som gir verdi på tretten minutter?

Jeg var skikkelig i tvil lenge, men heldigvis har jeg en kollega Alexandra som jeg kunne prøve ut ulike budskap på. Denne testingen gjorde at jeg etterhvert nærmet meg to hovedbudskap:

  • Innovasjonsbransjen er full av 💩
  • Det handler om å være komfortabel med å være ukomfortabel

Y Oslo hadde et opplegg som ikke passet min prosess. I det deadline for slides kom, hadde jeg ikke begynt på dem. Fordi jeg jobbet med å utforme scriptet for hva jeg skulle si, så da sendte jeg inn en text-fil 🙈🙉🙊

Helgen før hadde jeg noen timer til å snekre slides. Da pleier jeg å begynne med å lete på Unsplash etter noe visuelt spennende bilder mens jeg samtidig prøve å lage noen punchy ord eller setninger til å hjelpe meg å huske.

Øve øve øve øve

Det er ikke alltid jeg øver særlig om det er lengre foredrag. Jeg går gjennom de i hodet og visualiserer, men jeg fremføre sjelden. Denne gangen gjorde jeg det en del, fordi det var på Engelsk. Min første lyntale på engelsk og jeg var egentlig ganske nervøs. Jeg hater selv når folk knoter det til med dårlig språk og mye ståttring. Det ble mye finsliping av speaker notes (du vil se i videoen at jeg bruker de en del, jeg skylder på nerver) også holdt jeg en gjennomgang for de som hadde tid i VIBBIO via Google Meet.

 where I was doing a dry run of the talk with my co-workers hanging out
Practicing before my co-workers

Resultatet

Slik gikk det.

Hva er fag om det ikke omhandler mer enn 0 og 1?

Jeg har engasjert meg i et tema som for meg er veldig personlig, nemlig anti-rasisme. Helt konkret handler det om å få konferansen Make Data Smart Again til å endre navn. Det begynte med en tweet og et blog innlegg for deretter å blir flere tweets / e-poster og endte med en pressemelding fra arrangøren Den Norske Dataforening (DND). Denne artikkelen er et svar på pressemeldingen om denne saken.

Vi er og var klar over at navnet kan gi assosiasjoner til et mer kontroversielt uttrykk, men vi har alltid følt at navnevalget vårt «Make Data Smart Again» var et ironisk spark mot ignoranse og intoleranse.

https://www.dataforeningen.no/vi-onsker-kun-fokus-pa-fag/

En litt pussig uttalelse som såvidt jeg kan bedømme sier at de visste godt hva de gjorde, men de valgte å prioritere et billig poeng fremfor å tenke på assosiasjonene navnet ga. Etter en slik uttalelse er det underlig å litt lengre ned lese.

Jeg er åpen for at det som for meg oppleves som uskyldig harselas og muligens en smule overdrevet kreativitet av andre kan oppleves støtende. Vi så ikke dette komme, men vil ta denne type reaksjonene på alvor.

https://www.dataforeningen.no/vi-onsker-kun-fokus-pa-fag/

Etter å ha først sagt “vi visste hva vi gjorde” så går man her rett i ansvarsfraskrivelsesmodus ved å si “kan oppleves støtende”. Målet mitt er ikke å henge ut en organisasjon som mange er medlem av, det klarer de fint selv. Det jeg vil er at norsk IT bransje har null toleranse for en hver form for lefling med rasisme. Derfor valgte jeg å ta denne kampen mot en organisasjon med betydelig makt over individer og selskaper i bransjen.

Det er utrolig trist at de takket derimot nei til muligheten til å sette etikk og anti-rasisme på agendaen i den norske IT bransjen. Vi ønsker alle å ha fokus på fag i bransjen, men det er åpenbart at vi har en ulik oppfatning av hva fag er for oss som på en eller annen måte utvikler IT systemer.

Så hva er faget om ikke dette?

Make Data Smart Again er en konferanse som blant annet handler om data og smartness. Hvis det er to fagfelt hvor faget definitivt også handler om å se utenfor sin egen sfære så er det disse to. I programmet er det såvidt jeg kan se rundt 3-4 talks som direkte omhandler dette (her kan jeg selvsagt ta feil og det er langt flere, masse kred til de som setter det på agendaen) og det er veldig bra at temaet er nevnt.

Det er nemlig ikke en konstruert problemstilling at datainnsamling og kunstig intelligens (AI) har utfordringer med tanke på etikk og forutinntatthet i data som samles inn. Det er flere eksempler på hvordan algoritmer som trenes på dårlige data i homogene miljøer slår veldig uheldig ut.
Google’s bildegjenkjenning algoritme er en av de store først kjente skandalene. Til tross for å ha blitt trent på enorme mengder bilder og med et system utviklet med noen av de smarteste hodene‚ klarte de ikke å unngå at systemet oppførte seg uheldig fordi de tenkte ikke at det gikk an.

Hvis du vil vite mer kan du lese VOX har oppsummert hvordan AI systemer kan bli rasistiske i en veldig bra artikkel som bringer opp interessante problemstillinger. Hvis du ønsker å lære mer om hvordan innsamlingen av data påvirker såkalte smarte systemer så hør på podcasten “How will AI change your life? AI Now Institute founders Kate Crawford and Meredith Whittaker explain” hvor mer kunnskapsrike mennesker forklarer viktigheten av fokus på etikk rundt innsamling av data for bruke i smarte systemer. (Her Twitter-tråden dette segmentet er basert på)

faget i denne sammenheng burde definitivt også romme etikk og det å se på hvordan skal vi klare å skape en fremtid hvor teknologien ikke arver eksisterende forutinntattheten.

Er det så viktig da?

Konsekvensene av manglende fokus på etikk har veldig alvorlige konsekvenser. Vi har sett Facebook være med på å gjøre mulig folkemord i Myanmar. Whats App har vært med å spre falske nyheter og vold fordi de har undervurdert konsekvensene av effekten det der har laget har på omgivelsene. Så ja, det er definitivt viktig at vår bransje tenker utover oss selv og ser på hvordan tingene vi lager påvirker verden rundt oss.

En mulighet som glapp

Jeg skulle ønske DND så dette som en anledningen til å sette etikk på dagsorden når muligheten først bød seg i form av reaksjoner på navnet. I stedet for å gå i forsvarsposisjon og fullstendig fraskrive seg alt ansvar kunne de valgt å se på dette som en gylden mulighet til å få noe viktig på agendaen. De valgte noe annet og det er kjipt for dem, alle medlemmer og frivillige.

Foreningene i DND gjør veldig mye bra jobb for mange og de frivillige legger ned timer av egen fritid på å gjøre ting i deres regi. De fortjener bedre enn dette. Slik jeg ser det er de blitt dyttet i front av dette fordi organisasjonen de hjelper syntes det var ubeleilig og ubehagelig at dette temaet kom opp.

NB! Artikkelen er blitt oppdatert med en link til åpen kilde og små endringer i introduksjonen.

Den Norske Dataforening sitt manglende gangsyn

NB! Jeg har ikke noe ønske om å sverte DND eller de som legger ned masse arbeid i å skape denne konferansen. Det jeg vil er at bransjen jeg er en del av skal være for alle og hvor alle føler seg trygge til å kunne bidra på den måten de ønsker. Hvor å tøyse med ting som rasisme ikke på noen måte er greit.

I år arrangerer Den Norske Dataforening (DND) konferansen Make Data Smart Again for andre år på rad.  Jeg reagerte instinktivt på navnet med en gang jeg så det i min twitter feed første gang i 2018. Det var et forsøk på å være morsom / ironisk med slagordet Make America Great Again (MAGA). Problemet med dette slagordet er hva det representerer (mer om det lengre ned) og at det er ladet med negative verdier. Den gangen gjorde jeg ikke noe mye mer med det, og konferansen gikk sin gang. 

I år igjen dukket navnet opp igjen og jeg hadde samme reaksjon. Denne gangen var det flere som reagerte og jeg tenkte i år må de faktisk gjøre noe. Siden første gang det var brukt har MAGA blitt et enda mer potent slagord for høyreekstreme verden over. Det brukes for å ufarliggjøre spredningen av høyreekstreme verdier og brukes aktivt til å provosere i alle tenkelige anledninger. Slagordet brukes av Alliansen og deres “holocausttvilende” leder som en måte å spre deres ideologi, et parti som aktivt forsøker å rekruttere ungdom i årets kommunevalg.  Jeg er ingen politisk analytiker og heldigvis har andre skrevet mye om hvorfor MAGA er et rasistisk slagord. Les denne tråden så kan du lese mer om dette.

Hvordan kan DND forsvare at de tuller med et slagord som er rasistisk? 

Rasisme og fremmedhat er ikke noe du skal tulle med, fordi for mange mennesker er det alvor. Det er å bli fysisk truet, sjikanert, diskriminert, osv. Dette burde komiteen som besluttet dette navnet tenkt på da navnet kom opp. Tilsvarende burde DND erkjenne problemet og umiddelbart endre navnet og beklage. Uavhengig av hvilke praktiske konsekvenser det måtte ha. Hvis de mener alvor med at de er for alle, så ville de gjort det uten å blunke.

Men du kunne jo forsøkt bidra?

DND har blitt gjort oppmerksom på at dette ikke er humor verdig en organisasjon som skal være for alle. De har fått tid til å se på det og har blitt gitt bakgrunnsinformasjon om hvorfor navnet er problematisk. Svaret fra DND er dette:

«Jeg har ikke myndighet til å endre navnet, da vi er en demokratisk organisasjon og ironisk bruk av et navn ikke er noe jeg kan endre uten at det oppfattes som maktmisbruk ovenfor frivillige.

Spesielt så nære datoen for konferansen blir det vanskelig å ta et så dramatisk grep som å endre navnet. Vi har imidlertid kontaktet alle våre partnere rundt navnet før påske, og av de som har svart er det ingen som har oppfattet navnet som et problem. Jeg har lest artiklene dere sendte og skjønner at enkelte finner navnet støtende, og retningslinjer for hvordan vi kan unngå dette er noe vi skal revidere før neste år»

Jeg siterer ikke med formål å henge ut noen enkeltpersoner, men for å vise argumentasjonen som gjør at ting aldri blir bedre dersom vi ikke tvinger frem endring.

Derfor engasjerer jeg meg, fordi jeg vil ha en bransje der alle skal føle seg velkomne og trygge til å kunne bidra. Hvis organisasjoner som påberoper seg å skulle favne alle ikke evner å se at de har fullstendig bæsjet nedover begge beina, så er det opp til oss å skape trykk som tvinger frem endring.

Hva bør DU gjøre?

Jobber du i ett av selskapene som er sponsor av konferansen så har du muligheten til å si fra at du ikke synes dette er greit og at ditt selskap bør si fra.

Skal du snakke på konferansen, så kan du si fra at du ikke er komfortabel med navnet. Selv om du kanskje føler at du har forpliktet deg til å støtte dem, betyr ikke det at du kan si fra.

Skal du delta på konferansen, så kan du også sende en epost til DND eller legge ut en melding på sosiale medier om at du synes de bør endre navnet umiddelbart.

Hvorfor skal du engasjere det?

Hvis ikke du, hvem da? Hvis ikke nå, når da? Uten at noen tvinger frem endring så skjer lite, bli med å gjør en forskjell.

Opprinnelig publisert her https://rebellingrambles.tumblr.com/post/184432851058/den-norske-dataforening-sitt-manglende-gangsyn

0’er og 1’ere

Trondheim Developer Conference var stedet jeg valgte for å bearbeide følelser om noe som skjedde for seksten år siden. En Historie Om 0 og 1 er et foredrag hvor jeg forsøker å beskrive hvordan det var for meg å møte veggen og hva jeg ser som problematisk med dagens utviklermiljø. Hvorfor? Fordi vi som jobber med systemutvikling trenger å snakke om de vanskelige menneskelige tingene. Jeg håper at ved å fortelle min historie kan jeg hjelpe andre og kanskje hjelpe til å endre usunne holdninger som er i vårt miljø.

Uka før TDC holdt jeg en “dry run” av foredraget for mine kolleger i NRK noen dager før konferansen, mest fordi da slapp jeg å lage alt ferdig kvelden før. Det viste seg at det skulle bli noe av det vanskeligste jeg har gjort (minus minnetaler i begravelser). I det jeg skulle begynne kom det følelser jeg ikke ante var der. Etter foredraget hadde jeg en samtale som hjalp meg å få satt ord på veldig mange ting jeg ikke hadde klart selv. Å høre andre beskrive hvordan de følte det i en lignende situasjon,  og høre hvordan de opplevde det gjorde at jeg selv gravde opp en del ting jeg hadde lagt vekk. Selv etter så lang tid hjalp det å snakke med noen om hvordan dette var. På veien hjem fra jobb var hodet fylt av tanker og jeg var følelsesmessig helt utladet.

Jeg hadde aldri før satt ord på hvordan jeg følte det på den tiden, og det viste seg å være tøffere enn jeg hadde trodd. Det er seksten år siden og da det skjedde ville jeg vel bare videre. Bli frisk også fortsette å leve ut drømmen. Det var nok ting, som jeg ikke har satt ord på før nå, jeg burde ha bearbeidet. Men, jeg var ung og hadde ikke tid til slik. I tiden etterpå endret jeg ikke så mye. Det hendte jeg jobbet mye i perioder, men det var ting som var mulig for meg å mestre. Etterhvert ble jeg tryggere på meg selv og hva jeg kunne. Da begynte jeg å være strengere på jobbing. Mindre overtid og jeg brukte ofte min venn Chris’ sitat: “bad planning on your part, does not constitute a crisis on my part”.

Jeg er bare en som forteller min historie

Å snakke om ting, gjør noen ganger at folk tror du har en eller annen form for kunnskap de mangler. Jeg er overhodet ingen som kan noe om dette med utbrenthet eller hvordan fikse det. Det finnes smarte folk som du heller bør søke svar fra enn meg. Det eneste jeg vet er hva som skjedde med meg og hva som hjelper meg. Andre har sine historier og sine måter å jobbe gjennom det. Ikke ta min historie som noen fasit eller absolutt sannhet, men vær nyskjerrig og forsøk lese hva andre smartere folk kan si om disse tingene. Jeg ønsker bare å starte samtalen om tinge som er vanskelig. I håp om å gjøre det litt enklere for andre å fikse sin hverdag.

Rett etter og i tiden etter foredraget har jeg mottatt mange veldig hyggelige meldinger og hatt bra samtaler med folk. Å høre fra de som har vært igjennom det samme at dette var bra, betyr utrolig mye. Å se at folk vil anbefale kolleger og kjente å se det gjør meg takknemlig. Hver gang jeg holder denne typen foredrag tenker jeg i dagene før “hvorfor gjør jeg dette her!!??”. Tilbakemeldingene fra folk er svaret, å høre at du sa noe som ga mening eller hjalp er grunnen til å utlevere meg selv for alle å se.

Se EN HISTORIE OM ENERE OG NULLER fra Trondheim Developer Conference.

Meta post

A post about writing a post. Only thing more meta would be a post about writing a post about a post. Or something..

Writing has never been something I’ve enjoyed. In school I never had the calm to bother writing correctly when it came to spelling and things. My joy of writing was killed off when I wrote an essay I was really proud of and all the teacher said was: “should not write such violent stories”. It was about a hunting accident.

Fast-forward into my professional life some thirty years later and I have written many blog posts. Usually I do it to get something off my chest or out of my head. Sometimes I write a snarky tweet or rant, but there are times when I need more than a tweet. I’ve got a huge Evernote notebook entitle “neverposts”, it’s filled with stuff I can’t publish for different reasons but I had to write in order to move on.

When I do write something I publish on a blog I usually write it from start to finish and hit publish. I might read it over, but I am rarely capable of seeing mistakes in spelling or bad compositions. This of course means that most of my posts doesn’t really make all that much sense to anyone but me. Lately I’ve had less things to get out of my head and therfore I thought: maybe I should try and become better at writing these things? I’ve read you can do that. There’s methods and techniques which enables you to communicate your story better.

That’s what I’m going to do for my next post. It won’t be perfect, but at least I’ll give it a shot. Wish me luck :) if you got tips or pointers, leave a comment!