Distribuerte produksjonsenheter er kommet for å bli – eller Remote Work FTW

Credit: https://www.flickr.com/photos/snowpeak/14351894398/

Jeg tok en sjanse i sommer, jeg gikk over i en jobb hvor jeg visste at jeg kom til å jobbe som del av et distribuert team i Vibbio. Resonnementet bak å prøve var at om det funker og jeg liker det kan det åpne nye muligheter for å gjøre morsomme ting i femtiden.

Jeg har en erfaring med å jobbe distribuert og det var under en oppsigelsestid hvor jeg var fristilt. Da jobbet jeg med en person i Seattle og vi klarte og levere det vi skulle. Riktignok varte dette bare ca tre uker. Etter det var planen å finne noe annet, det ble aldri noe av.

Å skulle jobbe distribuert uten å ha noen du kan bare snu deg til også snakke med var skremmende. Alle som har jobbet med meg vet at mitt behov for å snakke er der ganske hyppig (beklager..). Jeg har også merket at jeg liker mennesker og liker å snakke med folk. De gangene jeg har hatt foreldre permisjon har jeg snakket hull i hodet på de hjemme fordi jeg ikke har fått snakket. Så vi kan si at kona var minst like bekymret.

Antagelig jobber du alt distribuert

Jeg her nå gjort det en måned og har vel egentlig erfart at det å jobbe distribuert er ikke så ulikt å jobbe i en stor bedrift. Hvis du uansett bruker digitale hjelpemiddel for all dag til dag kommunikasjon så er overgangen til å jobbe distribuert liten. Om kollegaen er i en annen etasje, bygg eller land betyr lite. Eneste overgangen er at du ikke like enkelt kan kaste bort tid på å bare snakke med folk.

Veldig mange steder har tatt i bruke ting som Slack / HipChat eller lignende. De aller fleste styrer oppgaver og prosjekter via digitale løsninger. Hvis vi skal oppsummere så er det egentlig bare møter som må endres (og strengt tatt er vel det bare 100% positivt ettersom alle selskaper er elendige på å holde møter) til å bli digitale via videokonferanse.

Ikke nødvendigvis hør på alle råd

Hvis du får muligheter til å ta en jobb som har et distribuert team, så er det verdt å sjekke ut. En liten viktig ting er å sjekke at dere er i samme tidssone. Etter hva jeg har hørt er det en helt annen greie og kanskje ikke så chill om dere er ca på samme tidssone (selv om min første remote jobb var på tvers av tidssoner og var bra, så tror jeg det først og fremst var fordi vi var et team på to mennesker).

Hvis du leser på nettet om Remote Work er det selvsagt en mega industri som er veldig klar på at dette med å jobbe distribuert krever at du leser masse greier, kjøper bøker, handler inn kontormøbler, setter deg inn i hvordan du skal gjøre dette mega endringen. Det er litt som når du får barn for første gang og begynner lese alle tingene du bare  ha, men som du senere innser er fullstendig unødvendig.

Jeg kjøpte 37 Signals sin Remote: Office Not Required bok, som var nyttig og lese men kanskje mest nyttig for de som trenger argumenter for å begynne jobbe distribuert. Utover det har jeg ikke gjort noe. Dagene jeg er hjemme sitter jeg ved kjøkkenbordet (fordi det er ikke plass til noe kontor). Jeg har ingen spesiell rutine annet enn å levere unger dit de skal også få meg kaffe.
Folk er selvsagt forskjellige, men det er verdt å ikke lese for mye og heller bare prøve seg frem selv. Snakk med folk du kjenner og stoler på som har gjort dette alt.

Hva er anderledes?

En ting jeg merker veldig er at du må være flinkere til å formulere deg presist og kanskje bruke litt lengre tid på å utforme det du skal kommunisere. For meg personlig er det ekstremt positivt, da jeg kan være litt vel rask og noen ganger ikke helt være innforstått med at kanskje ikke alle vet alle detaljer jeg har i mitt hodet. Du merker at det å bare slenge ut noe på Slack ikke funker så bra. Tidligere har jeg gjort det mye, men da har jeg som regel tatt det “offline” rett etterpå for å liksom rette opp i ting som ble misforstått.
Jobber du distribuert så må du rette opp alt skriftlig også, noe som kan bli lange og tunge chat dialoger. Så jeg forsøker å bli flinkere til å komme med litt mer gjennomtenkte og velskrevne ting for å unngå lange chat tråder.

Dokumentasjon kommer automatisk, fordi du må formulert noe skriftlig for å gjøre noe. Dermed har du allerede før du begynner noe dokumentasjon og for å forklare dine intensjoner klart ovenfor de andre må du som regel skrive litt til når du er ferdig med en oppgave. Vanligvis kunne du bare reist deg opp også sagt “ey, jeg har laga noe kom å se” eller tatt det i lunchen. Distribuerte jobbing gjør at du er nødt til å ha en “papirsti” for at andre skal kunne forstå hva du holder på med.

Credit: https://www.flickr.com/photos/indi/3104247104/

Sjefer som er vant til å være “manager of chairs” vil bli helt åpenbart unyttige og være uten hjelpemiddel til å fortsette styre teamet på en gal måte. Å være på team hvor viktigste delen av jobben er å ha ræva si på en stol på et kontor er ikke gøy og ekstremt demotiverende. Ved å fjerne muligheten til å kalle “å se at folk er på jobb” ledelse så flyttes også fokus på hva det er som leveres av verdi. Det er ekstremt positivt og kanskje en av de aller største fordelen med distribuerte team.

Jeg merker at jeg må jobbe litt med min holdning / fremtoning i video møter. Hvis hele kroppen min og stemmen min utstråler “jeg vil gjøre noe annet, make it stop!!” så er det ganske dårlige signaler. I vanlige møter kan du rette dette opp med “koseprat” før / etter møtet, mens i videokonferanse får du liksom ikke det.

Konklusjon:

Å uttale bastant at dette er AWESOME etter rundt to måneder er i overkant naivt. Jeg vil si jeg er overrasket over at jeg liker det såpass bra allerede. Skepsisen jeg gikk inn i dette med er i ferd med å forsvinne. Jeg merker at friheten og ansvaret du får ved å jobbe distribuert passer med bra, kanskje varer det også.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.