Se på karrieren din som et eventyr, ikke en stige du skal klatre

Denne posten har tittel som en selvhjelpsartikkel, så dere som kjenner meg tenker kanskje jeg har gått helt Kåre Willoch og blitt bløt på mine eldre dager. Dere får bare bære over meg for den cheesy tittelen, den er for å få likes på LinkedIn og bygge kredibilitet i coaching kretser.

Jeg begynte i februar 2016 i det som er min tiende jobb siden jeg fikk min første betale jobb som programmerer i 1998. I tida siden nittiåtte har jeg jobbet for et tilsvarende antall ulike selskaper. Jeg har jobbet i privat- og offentlig sektor. I store, mellom og små selskaper. I de ulike selskapene har jeg vært både konsulent og i produkt organisasjoner, ansatt og leder, mellomleder og toppledelsen. I en rekke ulike bransjer: bank/finans, media, industri, pharmasia, pensjon, konsulent, osv. Etablerte selskaper med enorme ressurser til oppstartsfirma med emisjon som middel for å lønne de ansatte. Oppsummert: jeg har gjort mye rart.

Spørsmålet jeg alltid får

Hvorfor har du byttet jobb så ofte?

Etter et år med tre ulike arbeidsgiver så er kanskje spørsmålet legitimt og jeg ville spurt en slik kandidat det samme. Svaret mitt er at det bare har blitt sånn. Enkelte ganger har sluttet, andre ganger har selskapet gått konkurs og noen ganger har jeg måttet slutte av andre grunner. Ikke alltid fordi jeg hadde lyst.

No Remorse (vi savner deg Lemmy)

Det er en ting jeg aldri har angret når det gjelder min karriere. Det er at jeg har valgt å bytte jobb. Uten unntak har det vært positivt og veldig lærerikt å gjøre et bytte. Ikke fordi alle nye jobber har vært fantastisk og jobber jeg kunne vært i livet ut. Jeg har angret i etterkant når jeg har blitt værende etter å ha tenkt tanken “nå slutter jeg”. Da har jeg sett meg tilbake og angret på at jeg ikke agerte på følelsen. Alt som skjer etter at jeg har tenkt tanken på å slutte er bortforklaringer eller løgner jeg har fortalt meg selv for å unngå å bytte. Tanker om hva andre synes, hvordan det vil se ut på CV, osv har vært grunner til at jeg har drøyd.

Å bytte beite involverer utrolig mye positivt for deg som person. Det gjelder både faglig og privat. Selv min aller korteste tid i et selskap, ca tre måneder, ble jeg introdusert for AWS sky tjenestene en stund før det virkelige tok av. Det har vært veldig nyttig og noe jeg har hatt bruk for flere ganger. Selskapet gikk ikke slik vi hadde håpet, men likevel sitter jeg igjen med masse læring.
En annen bra ting med å flytte på seg er at du mister trygghet du har opparbeidet deg. Selv om du er aldri så trygghetssøkende så er det å bryte opp og forsøke noe nytt noe som gjør at du vokser som person. En annen positiv ting er at du kan også blomstre faglig ved at du mister lenkene som smis på deg etter lengre tid i ett selskap eller du kan komme ut av en “bås” du er plassert i. Jeg har sett tidligere kollegaer som bytter jobb etter å ha vært samme sted lenge virkelig blomstre når du kommer ut og kan dele av alt de har lært. Veldig få blir profet i eget land, spesielt ikke i Norge, derfor er å endre omgivelser en måte å vokse faglig og som person.

Men de jeg jobber med er jo så hyggelige!

Det er utrolig mange steder hvor det er utrolig hyggelige folk å jobbe sammen med. Jeg har enda ikke jobbet et sted hvor det har vært kjipe folk som jeg har tenkte: “De der jobber jeg faen meg aldri med igjen!”.
Tro det eller ei, det du tror er unikt bra miljø klarer du å finne igjen. Ikke la en sentimental illusjon om at ingen andre har så bra miljø som akkurat der du er akkurat nå. Det er helt sikkert anderledes andre steder, men at det er så unikt bra der du er stemmer nok ikke. Hyggelige kollegaer finner du veldig mange steder :)

Ikke høre på eksperter

Det er mulig å lese mye rart om det å “gjøre karriere”. Ofte involverer det å følge en trapp / stige eller lineær kurve oppover. Hvorfor? Jeg har gått opp, stått stille også gått ned igjen der jeg startet. Veien oppover og nedover i stilling har lært meg utrolig mye. Det har også vært jævlig morsomt og ekstremt lærerikt.

When given a place on a rocket, you don’t ask where it’s headed. You just get on board” – Ruchi Sanghvi, said something along those lines in Offscreen Magazine #9

Ingen bryr seg egentlig om hull i CV eller om din bytte frekvens. Hvis de nå gjør det, så er det fordi det ikke er et sted du vil være. Denne tanken om at lojalitet kun vises med kalendertid viet selskapet er tegn på at man ikke følger med i timen. Fordi hva sier de egentlig? At det ikke er hva du har utrettet som betyr noe, men hvor lenge du har vært ansatt? Det høres ganske rart ut ikke sant? Likevel er det intervjuprosesser hvor dette kan skje. Det er ikke noe å bry seg om, bare gå videre.
Det har jo aldri noen sinne vært skrevet en jobb annonse som sier:

Den vi søker skal være hos oss til pensjonsalder eller naturlig avgang

Aldri, så ikke bry deg om alle de rådene som sier at du kan ikke det ene eller det andre. Dette er ditt liv og du kan leve det akkurat slik du ønsker. “Eksperter” på karriere har ofte ikke spesielt mye erfaring med det de uttaler seg om, så ikke la deres mening tillegges noe vekt.

Jeg er jo bare en person som forteller om mine subjektive erfaringer, så målet er ikke at dette skal være noen mal eller ende opp som pensum i Human Resources 101 på Harvard. Det jeg vil er å forsøke vise en annen måte å se på det som kalles karriere. Du kan gjøre det om til en spennende reise dersom du ønsker og tar sjansen. Er ikke dette noe for deg, vel da har du akkurat kastet bort en 5 minutter på å lese dette :)

Bildet er fra: https://flic.kr/p/bGG58v
Opprinnelig postet på Medium: https://medium.com/@leftiefriele/se-p%C3%A5-karrieren-din-som-et-eventyr-ikke-en-stige-du-skal-klatre-72055ec06ea7#.891kqg4g9

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.