Jeg vil ha dogmatikerne tilbake i smidig-bevegelsen

Smidig 2010 er nettopp over og jeg tror alle deltagere var rimelig fornøyde. Selv var jeg også godt fornøyd etter å ha truffet mange kule og kunnskapsrike kolleger fra rundt om i landet. Det begynne å ligne litt på en veldig trivelig re-union å være på Smidig. Litt som å komme tilbake til hjembygda også treffe igjen gamle kjente.

Det er riktignok en ting som har slått meg etter å ha reflektert over det som ble sagt under konferansen. På meg virket det som det var en opplest sannhet, og da er det alltid grunn til å bli skeptisk, at det var viktigere å stadig “bli smidigere” enn å “være smidig”. Under konferansen så tenkte jeg: “ja, det er vel bedre enn ingenting”, men i ettertid så er det ikke tvil om at det nok ikke nødvendigvis er slik.

Typisk norsk å være…

Typisk norsk å være middelmådig pleier jeg som regel å si. Vi nordmenn er oppdratt til å senke seg oss ned på nivå med gjennomsnittet gjennom tidlig innføring i jantelov og sosialdemokratiske prinsipper. Derfor er det jo bare naturlig at vi også viderefører dette i arbeidslivet. Hvorfor skal vi ikke være puristiske å kreve at man faktisk gjør det som kreves for å oppnå full effekt av smidige metoder? Det at enhver som prøver litt skal slå seg på brystet og si jo vi jobber iterativt, inkrementell og evolusjonært (dette er Reidar Sande sin herlige definisjon av smidig fra Smidig 2008 i lyntalen Ble Mona Lisa malt iterativt, inkrementelt eller evolusjonært?) trekker de som virkelig får det til ned i gjørma.
“Vi jobber stadig smidigere, og derfor vil vi vinne over de som er smidig” var noe som ble ytret på konferansen. Det utsagnet er såpass meningsløst og flåsete at det kunne vært tatt ut av FrP sitt program. Fordi man har manglende evne til å innføre smidige metoder så skal man være likeverdig med de som faktisk får det til? I stedet for å jobbe hardere så påberoper man seg en offerrolle hvor man føler seg urettferdig behandlet av “de andre” som bare er ønsker å heve seg over “folk flest”.

En gris er fremdeles en gris selv om du tar på den hatt og frakk

Du vet at det er noe fishy på gang i det noen sier: “vi kjører smidig, men..”. Etter men så kommer det alltid en eller annen bortforklaring eller tåkelegging rundt de delene som ikke er smidig. “Vi er smidig, men leverer tre ganger i året”. “Vi er smidig, men vi har design up front og massevis av kontrakter”. Det hjelper ikke å ha en intensjon eller en visjon om å være smidig. Du må faktisk legge inn den jobben og gjøre de grepene som kreves for å kunne etterleve det.
Jeg synes ikke det skal være nok å stadig “være smidigere”. Det er bare en unnskyldning for manglende evne til endring og man bruker smidig ordet bare fordi det er trendy. De som snakker om dette vil på et blunk kunne bytte til “det neste hotte”, fordi de i praksis alltid kjører som de alltid har gjort.
Hjelper ikke om du kler ut din rigide tungrodde prosess med smidige hatter og skjerf, du er hva du er uansett kostymer.

Det er bare hardt arbeid som får deg i mål

Min oppfordring er at vi skal slutte å godta at smidig begrepet dras gjennom gjørma og gruppevoldtas av tilfeldig praktikanter ved passende anledninger. Vi skal konfrontere og kle av alle de som poserer som smidig fordi det er trendy. Hvorfor skal man senke ambisjonene bare fordi ting er litt vanskelig? Hvorfor skal vi godta at “bli litt smidigere” er likeverdig med å faktisk være smidig?

Å jobbe smidig er knallhardt arbeid som tar veldig lang tid, så det er bare naturlig at mange sliter med å få det til. Derfor er det så utrolig viktig at man ikke stopper halvveis også sier det er nok. Ingen har sagt at det å få til smidig utvikling i en organisasjon er enkelt, så det er bare å brette opp armene og erkjenne hvor man står og fortsette arbeidet.

4 thoughts on “Jeg vil ha dogmatikerne tilbake i smidig-bevegelsen

  1. >Vi skal konfrontere

    Absolutt ikke enig.

    Det står ikke noe sted i det smidige manifestet at man må opp på barrikadene, stikke biler i brann eller denge folk som ikke tenker riktig. Det er, som du selv påpeker, diverse politiske retningers angrepsmåte. Smidig er ikke en slik politisk retning, i alle fall ikke i min ende av gata.

    Altfor mange agilister (smidigoter? stressologer? vanskelig å finne en god norsk isme på det her) er veldig opptatt av hva de andre gjør – og det går igjen i en del retrospekt. “Det står i boka”. “Guden over alle guder sier at”. Det er nesten blitt en liten religion over det hele, med en underskog av profeter som til dels har fått kastet profetrollen ufrivillig over seg. Bare man følger de fire bud, så blir alt bra. Man trenger ikke å tenke. Boka har svaret.

    Om de andre gjør dumme ting – la de holde på. Det er lov å være vantro. Om det de gjør ikke gir mening, så klarer vi andre å kjøre fra de prosjektmessig, ikke sant?

    Jeg lurer langt mer på hva jeg kan gjøre, i mitt team, i situasjonen vi er i nå, for å bli bedre. Om noen har lyst til å se hva vi gjør, så får de lov. Velmente råd er også velkomne.

    Det å gå ut og konfrontere oppmerksomhetshorene gir de makt. De blir legitimert av oppmerksomhet. De får oppdrag av legitimitet.

    Konfrontasjon er en dårlig ide. Kjør gode prosjekt, og fortell hvordan du gjør det. Det er mer enn nok.

  2. Du har helt rett i at det er ikke noe sted det står skrevet at man skal på barikadene å sloss. Det er min personlige mening at flere burde gjøre dette, nettopp for å hjelpe de om forsøker men føler at det her er vanskelig.

    Du kan si at det å prøve å jobbe smidig er at man først visualisere det perfekte, for deretter å finne ut hva som skal til for å nærme det dette perfekte målet. Å stadig krype nærmere er hva det handler om, men min påstand er at vi har begynt å stoppe opp og være fornøyd når vi er kommet 20% av veien. Derfor mener jeg det er å hjelpe at man tar en konfrontasjon for å forsøke hjelpe de videre på reisen.

    Jeg setter meg selv i kategorien din oppmerksomhetshorene, og det du sier er selvsagt helt riktig at konfrontasjon betyr legitimitet. Likevel så er det viktig å huske på at uten de første horene og predikantene, som har forkynt det smidige evangeliet, så hadde vi ikke vært der vi er. Du kan like hvordan de jobber eller ikke, men at det har hjulpet er det ingen tvil om. Så du kan si vi horene er nyttige idioter :)

    Å kjøre gode prosjekter og fortelle om det er jeg helt enig i. Så kan vi godt være uenig om hvorvidt konfrontasjon er et godt virkemiddel. Min erfaring er at mange som forteller om gode prosjekter, lyver så det renner og derfor trengs å konfronteres med hva de står å sier (eller call bullshit som Scott Berkun snakker omhttp://www.scottberkun.com/blog/2009/how-to-call-bullshit-on-a-guru/)

  3. Kjempekult med slike “refleksjoner i etterkant”-innlegg. Som arrangør siden Smidig2007 ser jeg mange kjente, men det var heldigvis mange nye også. Jeg oppfatter at vi begynner å bli litt selvgode, med uttalelser som “det er ikke så mye nytt her”. Men faktum er at de fleste som kommer er langt fra å være særlige smidige. Smidig handler om veien fra idé til du har fått feedback på ideen/featuren, via produksjon og ekte brukere selvsagt! Hvor mange har dette på under et kvartal? en måned? uke? dag?

    Dette var det jeg ønsket med fokuset på “smidigere”, fordi de fleste nå sier at vi kjører en smidig prosess (ellers er du ikke kul), men ærlig talt, det gjør du ikke! Smidig er ikke noe man blir over natten, man må forbedre og forbedre.

    Meget bra innlegg, fortsett å sparke oss bak :)

  4. Du har nok rett i at det lukter litt elitisme av dette innlegget, men jeg forstår virkelig at vi også må sørge for at de som er nye skal ha noe igjen for konferansen.

    Jeg er helt enig at vi må forbedre og forbedre. Vi som mener vi “skjønner dette” er de som må være aller mest kritisk mot oss selv. Uten å være kritisk til hva vi gjør så ender vi opp som tåkefyrstene som nevnt tidligere her.

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.