Jeg vet hvorfor du ikke lykkes med Scrum (eller noen annen metode for den del)
Publisert February 16, 2010
I kategorien Diverse, smidig | 1 kommentar
I artikkelserien “jeg vet hvorfor” skal jeg nå ta for meg Scrum, men jeg tror dette gjelder alle metoder. Den absolutt mest utbredte av de smidige metodene er Scrum og den benyttes på så mange ulike måte og tolkes i så mange retninger at den naturlig nok begynner å miste litt av den sølvfargede glansen metoden hadde da den først kom. Årsakene til hvorfor mange føler de ikke lykkes med Scrum er like mange som årsakene til at andre føler de får mye igjen for å benytte metoden. Jeg har vært i kontakt med mange som hevder å benytte Scrum og det er selvsagt en enorm forskjell i hvordan metoden brukes rundt omkring. Likevel vil jeg påstå at det er en fellesnevner for alle de som ikke får Scrum til å fungere.
Lille speil på veggen der…
Jeg hadde gleden av å delta på Mike Cohn’s Scrum Master “Sertifisering” i fjor og en av tingene jeg sitter igjen med er det Mike sa om at:
“Scrum løser ingen problemer, den bare viser deg problemene dine”
Dette er selvsagt ikke noe som du nevner når du selger inn metoden, ettersom ingen vil ha noe som bare viser deg problemene uten noen løsning. Følgelig blir veldig mange skuffet når det viser seg at Scrum kun visualiserer og bringer for dagen alle problemer du tidligere har forsøkt å feie under teppet. Du titter i speilet og alt du ser er utfordringene du har slitt med tidligere og dette fra noe som alle mener er så bra. Naturlig nok sitter en ofte skuffet tilbake og begynner å se etter neste ting som lover å løse dine problemer uten noe jobb. Det er også en del andre ting som Scrum lover og dette snakker Geir Amsjø om i Hva oppnår du med Scrum?.
Arbeit macht frei
Arbeidet skal sette deg fri, og slik også når det gjelder metodearbeid. Hvis du skal lykkes med å implementere en metode må du være beredt på at det krever endringer. Gjerne store endringer som vil gå langt utover f.eks et prosjekt. Scrum vil i stor grad vise deg hvor problemene er og hvorvidt du skal få ønsket effekt ved å bruke Scrum avhenger 100% av din evne til å endre omgivelsene. Uten store endringer i både prosjekt og i omgivelsene vil du aldri lykkes særlig bra med Scrum.
Klarer du ikke å ha hyppige leveranser fordi du har en driftsorganisasjon som evner å ta i mot mer enn 1 gang i året? Vel, da må du ta tak i det. Hvis du ikke har noen som kan fungere som produkteier eller være kravstiller, ja så må du ta tak i dette å stable noe på beina.
Når Scrum ikke er nok..
Dette med endringer rører ved noe av det som mange snakker om i disse dager, nemlig at Scrum er en metode for prosjekt gjennomføring. Et prosjekt er noe flyktig som har en start og en slutt, mens organisasjonen som betalte for prosjektet består. Mangelen på helhets fokus er hva jeg mener er Scrum’s akilleshæl. Metodikken gir deg kun hjelp til å belyse mangler og gjennomføre et prosjekt. Utover dette er du på egenhånd og får liten hjelp. Organisasjoner trenger et helhets fokus og en måte å tenke på som hjelper i mer enn bare praktisk prosjektgjennomføring.
Lean, the “new” kid on the block
Veldig mange har begynte å snakke om Lean som et svar på manglene vi har erfart med Scrum. Mytologien rundt Lean har mange ingredienser som gjør at det er en sikker hit blant IT-folk: et ekskluderende vokabular av Japanske ord, har sitt opphav i østlige tanker og er noe nytt. Tiltross for all hypen som vi har sett, og som vi kommer til å se enda mer av i årene som kommer, så tror jeg faktisk at helhets fokuset i Lean er hva Scrum mangler for større organisasjoner.
Kommentarer
Presisering rundt sosialdemokratiet
Publisert December 8, 2009
I kategorien smidig | Kommenter
Jeg var så heldig å få sjansen til å holde min lyntale på Oslo XP Meetup igår. Det var utrolig spennende fordi det var diskusjon umiddelbart etter lyntalen. I motsetning til på konferanser så måtte jeg her svare for mine tildels breibente påstander om det ene og det andre.
En ting jeg åpnebart formidlet uklart var dette rundt spesialistenes rolle i smidige prosjekter. Mange tolket mine utsagn til at man skulle ha spesialister som kun jobbet med sin spesialitet og at ingen andre på teamet gjorde det. Dette er like dumt som bare å ha generalister og mitt poeng er at du må sørge for å utnytte spesialisten slik at du hever kompetanse på resten av teamet. Spesialisten må selvsagt kunne gjøre mer enn sin spesialitet og det er viktig å sørge for at spesialistens kunnskap kommer resten av teamet tilgode.
Det var også nevnt i diskusjonene at spesialister som får jobbe i fred på sine egne ting er et kjempeproblem når denne personen ikke lengre er til stede, og igjen er jeg helt enig her. “Smarte” programmerere er et kjempe problem dersom de sitter alene å koker opp noe, så de må selvsagt tvinges til å jobbe med noe annet også.
Lyntaler er ofte slik at de fungerer best om man ikke tar med de grå nyansene, og jeg holder de som regel med Caps lock’en på. Slik at det er selvsagt mange nyanser rundt tingene jeg snakker om i Det Smidige Sosialdemokratiet, men det blir en kjedelig tale om jeg tar med det også.
Takk til alle som kom med spørsmål og feedback under Meetup’en, det var utrolig gøy å få snakke der og jeg gjør det gjerne igjen.
Kommentarer
Refleksjoner rundt Smidig 2009
Publisert October 26, 2009
I kategorien smidig | Kommenter
Nok en gang samlet Smidig-menigheten seg til to dager i refleksjonen og læringens tegn på Smidig 2009 konferansen. Konferansen er den største grasrot konferansen i Skandinavia som handler om smidige metoder. De frivillige som bruker enormt med tid på å gjøre dette mulig fortjener all mulig heder og ære. Jeg har vært så heldig å få delta de to siste årene og det har vært ekstremt læreriktig og morsomt.
Årets utgave av Smidig var langt bedre enn fjorårets. Lyntalene var bedre, spissere og mer variert enn fjorårets. Innholdet i talene var også langt mer givende enn før. Alt dette fine til tross så sitter jeg igjen med en liten følelse av å være litt skuffet. Vi har kommet langt, men det er en ting som jeg synes mangler fullstendig i all iveren etter å være smidig og det er fokuset på forretningen i det hele. Jeg snakker her ikke om forretningssiden, som er veldig mye omtalt i smidige metoder. Nei, jeg snakker om hvorfor smidige metoder er økonomisk bra og er fornuftig business. Statoil-Hydro adopterer ikke Beyond Budgeting fordi de er idealister, nei de gjør det fordi de skal effektivisere sine prosesser.
Utviklere liker gjerne å tro at smidige metoder vinner nytt terreng fordi all ønsker dem godt og at alle setter pris på godt håndverk utført i trygge omgivelser. Jeg mener dette bare er en heldig sideeffekt som de fleste ikke egentlig bryr seg om. Smidige metoder brer om seg fordi det er bra business, ikke fordi alle ønsker en bedre verden. Det var ikke noe fokus på forskuttering, måling av effekt eller andre økonomiske aspekter. Dette er tross alt hovedgrunnen til at stadig fler bruker smidige metoder, nemlig at det er kostnadsbesparende og gir mer verdi igjen for en investering.
Det norske smidig miljøet er veldig god på å fremheve og fokusere på de mykere sidene ved smidige metoder, men vi ignorer i veldig stor grad fundamentet for at smidige metoder lykkes. Nemlig de forretningsmessige aspektene ved metoden og hvordan man i smidige metoder skaper et samspill med den administrative / økonomiske delen av en organisasjon.
Oppsummering
- Kanban er fett og vi sier alle Fuck Scrum!
- Par-programmering er hva de unge kule driver med
- Statoil-Hydro, smidigere enn hva som møter øyet
- Deler av UX miljøet i Norge mener de er så viktige at de må ha en egen prosess helt alene uten inblanding når de utøver sin magi (uten at noen vel egentlig har sett noe magi fra dette miljøet noen sinne)
- Rock’n roll har sin plass i smidige metoder, det beviste Christian B.Hauknes!
Igjen så må jeg rose arangørene av årets Smidig konferanse, dere leverte virkelig varene i år. Eneste forbedring er at middagen burde vært i et øl telt ute på Youngs-torget!