work

Distribuerte produksjonsenheter er kommet for å bli – eller Remote Work FTW

Credit: https://www.flickr.com/photos/snowpeak/14351894398/

Jeg tok en sjanse i sommer, jeg gikk over i en jobb hvor jeg visste at jeg kom til å jobbe som del av et distribuert team i Vibbio. Resonnementet bak å prøve var at om det funker og jeg liker det kan det åpne nye muligheter for å gjøre morsomme ting i femtiden.

Jeg har en erfaring med å jobbe distribuert og det var under en oppsigelsestid hvor jeg var fristilt. Da jobbet jeg med en person i Seattle og vi klarte og levere det vi skulle. Riktignok varte dette bare ca tre uker. Etter det var planen å finne noe annet, det ble aldri noe av.

Å skulle jobbe distribuert uten å ha noen du kan bare snu deg til også snakke med var skremmende. Alle som har jobbet med meg vet at mitt behov for å snakke er der ganske hyppig (beklager..). Jeg har også merket at jeg liker mennesker og liker å snakke med folk. De gangene jeg har hatt foreldre permisjon har jeg snakket hull i hodet på de hjemme fordi jeg ikke har fått snakket. Så vi kan si at kona var minst like bekymret.

Antagelig jobber du alt distribuert

Jeg her nå gjort det en måned og har vel egentlig erfart at det å jobbe distribuert er ikke så ulikt å jobbe i en stor bedrift. Hvis du uansett bruker digitale hjelpemiddel for all dag til dag kommunikasjon så er overgangen til å jobbe distribuert liten. Om kollegaen er i en annen etasje, bygg eller land betyr lite. Eneste overgangen er at du ikke like enkelt kan kaste bort tid på å bare snakke med folk.

Veldig mange steder har tatt i bruke ting som Slack / HipChat eller lignende. De aller fleste styrer oppgaver og prosjekter via digitale løsninger. Hvis vi skal oppsummere så er det egentlig bare møter som må endres (og strengt tatt er vel det bare 100% positivt ettersom alle selskaper er elendige på å holde møter) til å bli digitale via videokonferanse.

Ikke nødvendigvis hør på alle råd

Hvis du får muligheter til å ta en jobb som har et distribuert team, så er det verdt å sjekke ut. En liten viktig ting er å sjekke at dere er i samme tidssone. Etter hva jeg har hørt er det en helt annen greie og kanskje ikke så chill om dere er ca på samme tidssone (selv om min første remote jobb var på tvers av tidssoner og var bra, så tror jeg det først og fremst var fordi vi var et team på to mennesker).

Hvis du leser på nettet om Remote Work er det selvsagt en mega industri som er veldig klar på at dette med å jobbe distribuert krever at du leser masse greier, kjøper bøker, handler inn kontormøbler, setter deg inn i hvordan du skal gjøre dette mega endringen. Det er litt som når du får barn for første gang og begynner lese alle tingene du bare  ha, men som du senere innser er fullstendig unødvendig.

Jeg kjøpte 37 Signals sin Remote: Office Not Required bok, som var nyttig og lese men kanskje mest nyttig for de som trenger argumenter for å begynne jobbe distribuert. Utover det har jeg ikke gjort noe. Dagene jeg er hjemme sitter jeg ved kjøkkenbordet (fordi det er ikke plass til noe kontor). Jeg har ingen spesiell rutine annet enn å levere unger dit de skal også få meg kaffe.
Folk er selvsagt forskjellige, men det er verdt å ikke lese for mye og heller bare prøve seg frem selv. Snakk med folk du kjenner og stoler på som har gjort dette alt.

Hva er anderledes?

En ting jeg merker veldig er at du må være flinkere til å formulere deg presist og kanskje bruke litt lengre tid på å utforme det du skal kommunisere. For meg personlig er det ekstremt positivt, da jeg kan være litt vel rask og noen ganger ikke helt være innforstått med at kanskje ikke alle vet alle detaljer jeg har i mitt hodet. Du merker at det å bare slenge ut noe på Slack ikke funker så bra. Tidligere har jeg gjort det mye, men da har jeg som regel tatt det “offline” rett etterpå for å liksom rette opp i ting som ble misforstått.
Jobber du distribuert så må du rette opp alt skriftlig også, noe som kan bli lange og tunge chat dialoger. Så jeg forsøker å bli flinkere til å komme med litt mer gjennomtenkte og velskrevne ting for å unngå lange chat tråder.

Dokumentasjon kommer automatisk, fordi du må formulert noe skriftlig for å gjøre noe. Dermed har du allerede før du begynner noe dokumentasjon og for å forklare dine intensjoner klart ovenfor de andre må du som regel skrive litt til når du er ferdig med en oppgave. Vanligvis kunne du bare reist deg opp også sagt “ey, jeg har laga noe kom å se” eller tatt det i lunchen. Distribuerte jobbing gjør at du er nødt til å ha en “papirsti” for at andre skal kunne forstå hva du holder på med.

Credit: https://www.flickr.com/photos/indi/3104247104/

Sjefer som er vant til å være “manager of chairs” vil bli helt åpenbart unyttige og være uten hjelpemiddel til å fortsette styre teamet på en gal måte. Å være på team hvor viktigste delen av jobben er å ha ræva si på en stol på et kontor er ikke gøy og ekstremt demotiverende. Ved å fjerne muligheten til å kalle “å se at folk er på jobb” ledelse så flyttes også fokus på hva det er som leveres av verdi. Det er ekstremt positivt og kanskje en av de aller største fordelen med distribuerte team.

Jeg merker at jeg må jobbe litt med min holdning / fremtoning i video møter. Hvis hele kroppen min og stemmen min utstråler “jeg vil gjøre noe annet, make it stop!!” så er det ganske dårlige signaler. I vanlige møter kan du rette dette opp med “koseprat” før / etter møtet, mens i videokonferanse får du liksom ikke det.

Konklusjon:

Å uttale bastant at dette er AWESOME etter rundt to måneder er i overkant naivt. Jeg vil si jeg er overrasket over at jeg liker det såpass bra allerede. Skepsisen jeg gikk inn i dette med er i ferd med å forsvinne. Jeg merker at friheten og ansvaret du får ved å jobbe distribuert passer med bra, kanskje varer det også.

Standard
work

Giving advice

Photo by: https://www.flickr.com/photos/easy_rhino/6273472720/

Photo by: https://www.flickr.com/photos/easy_rhino/6273472720/

First thing about giving advice is that you should add a disclaimer:
“These are my experiences, views and opinions. Treat them as such and then make your own reflections on whether they’re worth taking to hear or not”

The version of me that existed a couple of years ago would not add the disclaimer. I’d just burst out my opinions as truths without blinking. Anything from advice on coding to career advice I’d lay out without giving it a second thought. That’s cool right?

Not really.

Luckily I’ve had an upgrade since then and I’ve gotten a module installed which adds perspective of other people and the ability to think outside my own personal context.
Advice given by people shouldn’t always be taken literally. You should reflect and decide whether the persons context relates in any way to your own. In the past I’ve said things like “don’t care about asking for permission, just do the work you feel is right”.
This might be great advice for some, but in a different context reading things like that just makes you more depressed. Say you work in a country with a soaring unemployment rate, you have a big mortgage and you have to support your family of five. You also happen to have a boss who’s unpredictable and fire people left and right.
If that’s your context and your  life when reading my advice, how would following my advice make any sense at all? You’ll end up unemployed and perhaps out of a steady income for months. If I was in that context, I wouldn’t give advice which clearly only works if you’re in a place of privilege.

When we give advice, we tend to forget to add the disclaimer about the advice being for a certain context. Not only when it comes to job related things, but also technology advice should come with more reflection than it usually does.

You’ve seen the blog posts. Everyone is doing X now, if you’re not on-board you’ll be professionally dead in the water in a couple of months. Those of us who’s been around a while now this to be false. Not once in my fifteen plus years in this business has something like that happened that quickly. Sure there’s a lot of new things coming out, but never is there an urgency to get on-board or perish. People are still making a living coding Flash for crying out loud! (and yes, of course there’s also the Cobol people).
When we write those excited posts, take a moment to reflect about people who aren’t as privileged that they can switch to new stuff constantly. There’s a million reasons why using some new technology isn’t possible, and that’s cool. We shouldn’t work so hard to elevate ourselves by talking down people who can’t follow all the trends. They can be just as amazing programmers as yourself. Working with legacy is so much harder than jumping on all the band wagons, we should recognize this and be a bit more careful when giving put advice.

Standard
Misc

The world is yours, and everything in it

Scarface

I attended a great communityu conference in Bergen called Booster conf. They have a lot of students helping out as volunteers, which is a really great thing. Providing them with an insight into our industry is something that is really cool.

During the conference there are a series of Open Spaces and today I did something I’ve been thinking of doing for a while. I suggested giving some subjective advice to students. This was largely triggered by discussions during lunch related to working in fucked up organizations and projects. I just thought that they need to get a heads up on what to do, so they don’t end up wasting their talent and their opportunities. The session was really great and I think it wasn’t all “grumpy old guys telling war stories”. 

Advice

The future of the world does belong to the young, hence the quote in this post. Only problem is that they’re very seldom aware of this fact (I know I never was). Especially when you’re a young IT-student there are just so many opportunities out there just waiting for you. 

  1. Look beyond what you see around you. You can reach for jobs and careers beyond what is in your near proximity and what you think is possible. The opportunities available to you are greater than ever before.
  2. Take your time, you as a student should not be in a hurry. It is only those who try to recrute you who’s pressed for time.
  3. The best jobs are seldom posted anywhere, so try poking around in networks and communities for which companies are doing cool stuff. Figure out what you think is fun and try figure out who matches you best

I think that #2 is perhaps the most important. Especially in Norway where there are few signs of a decline in demand for fresh talent to IT companies you should not rush. 

Perhaps the best advice is to not listen to people who try to give you advice, figure it out on your own ;) 

Quote