Endringer i produksjonsmidlene skaper revolusjon

Skrevet den April 13, 2009
Kategori Diverse | Skriv en kommentar

Tittlene på denne postingen er noe jeg stadig hørte fra en av mine lærere på Holmen VGS på Tynset. Han var en blod-rød kommunist som ved enhver anledning kom inn på dette uavhengig av hvilket fag det nå måtte være han i utgangspunktet skulle undervise i. Hans ord kom tilbake til meg da jeg så programmet “Digitale Pirater” på NRK3.

Jeg har tidligere vært med på å forsøke etablere en tjeneste som forsøkte å gjøre musikk tilgjengelig for folk på en ny måte gjennom musikk tjenesten Ezmo. Vi forsøkte hele tiden å spille på lag med platebransjen i et forsøk på å etablere en ny måte å selge musikk på gjennom venners anbefalinger direkte i en musikk spiller. Det triste med platebransjen er at de uansett forslag eller forretningside er hemmet av hvordan musikk distribueres idag. Vi i Ezmo ønsket å være en global musikk tjeneste, hvilket skulle vise seg å være ekstremt vanskelig ettersom platebransjen deles inn i regioner hvor du må kjøpe rettighetene i alle disse. Hvilket betød at vi i Ezmo måtte ha betalt for rettigheter i alle soner dersom vi skulle være en global tjeneste.

Dette problemet er noe som Spotify har fått erfare i det siste, sanger har “forsvunnet” fra Spotify og jeg antar det er fordi de har begynt å få mer oppmerksomhet fra platebransjen og dermed kommet i kontakt med disse tingene. Jeg synes Spotifyer utrolig spennende, men jeg ser desverre ikke noe håp i at den vil overleve. Årsaken er at loven om opphavsrett håndheves på en slik måte at det er mer eller mindre umulig å drive forretning uten å ha absurde ressurser til å betale for rettigheter rundt om i alle mulige soner platebransjen er delt inn i. Nettopp opphavsretten og hvordan den kommer til å måtte endre seg var temaet for dokumentaren Digitale Pirater.

Techno Brega – en avansert russe-konkurranse

Techno Brega er en ekstremt populær musikk genre i Brasil. I techno brega tar artistene en hit låt fra f.eks USA og remikser den til å ha beats som er basert på den tradisjonelle braga musikken. for så å lansere den som sin egen. Disse artistene gir bort CDene gratis og bruker CDer som rene promoteringsartikler. I techno brega er det ulike soundsystems som konkurere om å være de beste (ikke helt ulikt hvordan man i Norge konkurerer om det beste anlegget på russebiler). Festene som soundsystemene arrangerer er stedet hvor man tjener penger. De tjener penger på inngang og alle slike ting, men i tillegg tar de opp DJ setene som artistene spiller for så å selge de på CD idet festen er over. Artistene har funnet en måte å effektivt tjene penger på sin kunst uten å måtte bekymre seg særlig for pirater. Dette konseptet er noe som andre artister har forsøkt kopiere i vesten, men uten særlig hell.

Nigeria-wood

I dokumentaren intervjues representanter for en av verdens største film industrier, nemlig den Nigerianske. Nigeria er ett av verdenes mest folkerike land og det er nigerianere spredt rundt om i alle verdenes hjørner. Den nigerianske film industrien er en av de største produsentene av filmer i verden i dag . Det pussige er at dette skjer uten at det forekommer piratkopiering av filmer i Nigeria. Dette fordi de selger filmene veldig billig og det er produsentene av filmene selv som står for distribusjon og salg. Digitalt film utstyr kan nå kjøpes relativt billig og det kreves ikke mer enn en relativt bra datamaskin til å gjøre redigering. Gjennom at ikke bare den rike delen av verden har tilgang på produksjonsutstyr for film har gjort at en helt ny gener filmer produseres i Nigeria.

Produsentene av filmene selger filmene veldig billig og fra sine egne butikker. Produksjonskostnadene er veldig lave ettersom alt er digitalt. Den største faren for Hollywood er at disse filmmakerne fokuserer på historier som bygger på afrikanske verdier og tradisjoner. Disse filmene snakker direkte til mennesker rundt om i verden som er av afrikansk opprinnelse. Dette har gjort at nigerianske filmprodusenter nå har den afro-amerikanske befolkningen i USA som sin neste målgruppe og det gir grunn til bekymring for Hollywood. Filmer som snakker direkte til afro-amerikanere kan vise seg å være en større trussel mot den etablerte filmindustrien.

Opphavsretten vil endres

Dokumentaren viser en herlig kontrast mellom representanten fra MAAA (Motion Picture Association of Americ) og en av de mest kjente film produsentene i Nigera. Hvor den nigerianske produsenten ikke engang tenker på piratkopiering som noe galt, mens MPAA helst vil ha SWAT teams inn i alle tenåringers soverom dersom de ser ulovlig film. Alle eksemplene i dokumentaren viser hvordan definisjonen av opphavsrett blir nødt til å endre seg på grunn av grunnleggende endringer i produksjonsmidlene. Det er uunngålig at måten vi ser på opphavsrett vil endre seg de nærmeste årene. Utviklingen er ikke til å stoppe, så spørsmålet er hvem vil være med?

Jeg tror på ingen måte at musikk- eller film industrien vil dø. Historien om videokasetten vil gjenta seg og disse bransjene vil komme til å finne måter å overleve på. Det eneste som er sikkert er at måten de tjener penger på vil endre seg og jeg tror også hvordan man definerer opphavsrett

Relevante annonser nå også fra Norge

Skrevet den April 2, 2009
Kategori Diverse | Skriv en kommentar

I det siste har mange snakket høyt om å lage “det nye Google” og hvordan de er så briljante i forhold til alle de andre selskapene som prøver det samme.

Min tidligere arbeidsgiver Open AdExchange har denne uken gått live med sin løsning for relevante annonser for store medie hus. Uten noe skryt eller bravour har de etablert seg i Danmark som den største spilleren i det danske markedet. Jeg tror disse gutta har evnene og forretnings forståelsen til å kunne lykkes i å faktisk bli en viktig aktør i det digitale annonse markedet.

Gratulere til alle sammen og lykke til i Danmark!

Tenke globalt, handle lokalt

Skrevet den March 22, 2009
Kategori smidig | Skriv en kommentar

Tittlen er et kjent slagord fra miljøbevegelsen når det gjelder hvordan man skal bekjempe klimaproblemene vi står ovenfor. Jeg føler det samme slagordet gjelder for smidige metoder og hvordan man best klarer å få smidige metoder til å fungere i sin organisasjon.

Smidig systemutvikling handler veldig mye om kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner. Likevel er dette et element som veldig skjelden blir adressert hverken i prosjekter eller i debatter om smdige metoder. Allistar Cockburn har skrevet en del om dette i sin utmerkede bok Agile Software Development, likevel føler jeg at det er et poeng han og mange andre glemmer å adressere: kulturelle forskjeller.

Kulturelle forskjeller utgjør den store forskjellen

Kommunikasjon mellom mennesker i jobbsammenheng i Norge og for eksempel i Tyskland er veldig forskjellig. Tyskland har en mer hierarkisk måte å forholde seg til hverandre enn hva man har i Norge. Tilsvarende er det forskjeller mellom Japan, USA, Polen, Svergie, Danmark også videre også videre. Disse kulturelle forskjellene mener jeg er noe man i større grad bør adressere når man diskuterer hvor smidige metoder skal gå videre nå.

Veldig mye av litteraturen om smidige metoder handler kommer fra USA og er veldig farget av hvordan arbeidsmiljøet er der borte. Måten man jobber på i USA er veldig forskjellig fra hvordan vi gjør det i Norge. Dette gir seg særlig utslag i en av de viktigste delene av en smidig metode, nemlig retrospectives. Et interaktivt forum hvor man skal åpent utviksle erfaringer og forbedringer vil kreve ulike teknikker i et amerikanske arbeidsmiljø enn i et norsk. Grunnen er at norsk arbeidskultur har et helt annet sett med grunnverdier enn det som er vanlig i blant annet USA.

Gjør lokale tilpassninger

Når du og din organisasjon har begynt å jobbe med smidige metoder er noe av det viktigste dere kan gjøre når dere har fått litt erfaring er å forsøke gjøre lokale tilpassninger. Still spørsmål rundt hvorfor dere gjør tingere dere gjør? Hvorfor gjør vi stand-up? Fungerer retrospectives slik vi gjør de? Passer stand-ups til de menneskene vi har i vår organiasjon? Har vi personligheter som gjør at vi får noe ut av retrospectives?

Dette er noen av spørsmålene som dere bør stille dere slik at dere kan gjøre lokale tilpassninger til smidige metoder som f.eks Scrum. Still spørsmål ved alt og se på hvordan det passer til din organisasjon. Deretter gjør dere endringer eller justeringer slik at dere får en metode som passer dere organiasjon.

Norsk smidighet

Jeg føler at det mest konstruktive man kan gjøre når man snakker om å videreutvikle smidige metoder her i Norge er å gjøre lokale tilpassninger som tar høyde for hvordan man nordmenn kommuniserer og arbeider i Norge. Særlig ville jeg lagt vekt på hvordan retrospektives gjøres, for her er ikke nordmenn særlig flinke. Vi er generelt altfor positive og tilgivende ovenfor dårlige rammebetingelser. Dette er noe som er et problem ettersom man da ikke får gode tilbakemeldinger på hvordan metoden fungerer.

Det er vitkigere å komme med tillegg til det smidige manifest enn å lage komersielle innpakninger for å selge konsulenttimer slik som man har gjort med Agile 2.0. Miljøet rundt smidige metoder i Norge er veldig levende og det er veldig mange flinke folk som bidrar i debatter. Jeg er sikker på at det norske smidige miljøet kan ta smidige til det neste steget ved å gjøre tilpassninger som reflekterer hvordan man samarbeider i norsk arbeidsliv.

« go backkeep looking »
Better Tag Cloud