Woman holding phone taking picture of a lake

Om digital avhengighet

Jeg bestemte meg på sensommeren at jeg måtte gjøre noe med mitt forbruk av sosialemedier og telefonbruk. Først og fremst for å være et bra forbilde for barna mine, for hvordan kan jeg gi dem faste rammer om de ser jeg ikke klarer det samme?

Lol, jeg er’kke avhengig!

Deg

Du tenker kanskje du har full kontroll, men er du helt sikker? Har du sjekket Screen Time og sett hvor mange timer pr dag du bruker telefonen (og ikke kom med den “jammen jeg bruker den til jobb”, fordi det vet vi begge ikke er sant). Hvor mange pick ups har du pr dag? Blir du varslet 178 ganger om dagen? Svarene på disse spørsmålene vil være ubehaglig, men det er helt greit. Vi har alle vært der og det er veldig mange andre i samme situasjon. Familier, kolleger, venner har alle den samme utfordringen.

Denne teksten handler om hvordan jeg forsøkte jobbe meg gjennom min avhengighet og en del praktiske tips & triks som kan hjelpe.

Først: still en diagnose 👩🏼‍⚕️

A toy ambulance on top of a white wooden bench

Det aller første en bør gjøre er å stille en diagnose. Hvor ille er det egentlig? Dette er ikke noe du selv kan avgjøre, men heldgvis kan telefonen din fortelle deg hvor ille det er. Hvis du ikke har satt på Screen Time (eller tilsvarende på Android) så er det første ting du må gjøre. Den viser deg hvor ditt problem ligger.

Hvis du bruker den mer enn 3 timer om dagen, så har du en utfordring. Tar du opp telefonen mer enn 50 ganger i løpet av en dag har du også noe å jobbe med. Hvor ille det er avhenger av personlighet osv, men det viktigste er at nå har du et vekrtøy til å hjelpe deg.

Nå kommer litt mer praktiske tips, vipp ut telefonen og gjør deg klar til å gjøre det på din telefon.

Ta tilbake makten 💪

Jeg leste en del tips om hva man kan gjøre, mange av de er ganske åpenbare når man først tenker etter:

  • Slå av alle push varsler, utenom meldinger og telefon
  • Slå av “de røde badges” 🔴 som viser uleste meldinger eller lignende på appene dine.
  • Slå av alle Siri-greier som gir deg varsler om ting

Du har nå fjernet det som tvinger deg til å ta opp telefonen selv om den er i lomma eller ligger langt vekk. Dette gjør at du har, i teorien, makten over telefonen og ikke omvendt.

🎉Gjør telefonen kjedelig 🎉

Du har nå slått av en del av tingene som forsøker lokke deg til å ta opp telefonen, men det er bare starten. Du kan finne på å ta opp telefonen likevel, så da kan du gjøre følgende for å gjøre den opplevelsen litt mindre bra. Det handler om å ikke gi deg selv positive opplevelser eller assiosasjoner når du plukker den opp. Derfor må du gjøre opplevelsen av mindre morsom og innbydende.

  • Sett bakgrunn på lock og wallpaper til et bilde av en solid farge. Du ønsker ingen assiosasjoner som kan føre til at du kommer på noe.
  • Flytt alle applikasjoner vekk fra første skjerm. Ingenting skal firste når du åpner telefonen
  • På skjerm to skal du bare ha de aller viktigste appene som f.eks Yr, Google Maps, kalender, kanskje nettleser
  • Alle andre apper putter du i grupper og stuer sammen i en haug

“Jammen Espen, da finner jeg jo ikke appene?” Joda, du swiper ned også søker du de opp. Du finner alt du skal, men det gjør terskelen litt høyere og at du kanskje rekker tenke: “Nei, jeg skal ikke inn å sjekke katte videoer nå”.

Det er ikke den, det er deg!

Å gjøre alle tingene over hjelper deg til å ta kontroll og det gjør telefonen mindre attraktiv. Likevel gjenstår ett problem, som kanskje er det største problemet av alle: deg!

Du er det største problemet

E.Dalløkken

Gjennom langtids bruk av smarttelenfon har du programmert hjernen din til å søke belønning hver eneste gang du: venter, kjeder deg, lurer på noe. Hver gang hjernen din merker du er i disse situasjonene ber den armen din om å fiske opp telefonen.

Du vil merke det, dersom du forsøker kjenne etter, når du venter på kollektivtransport. Hvor vanskelig er det ikke å la telefonen være? Hva gjorde du før når du ventet på bussen?

Du venter i bilen på at noen er inn å handler. Ungene er på trening og du venter på at de skal bli ferdig. Du skal på dass også tar du med deg telefonen (ikke nekt, vi gjør det alle sammen). Alle disse situasjonene må omprogrammeres i hodet ditt slik at det ikke er dopamin tid.

Gå drastisk til verks

Ingen av tingene over hjalp meg bli helt kvitt min avhengighet, jeg fikk relapser og jeg merket at hjernen min fremdeles tenkte: “kanskje sjekke Twitter?”. Jeg tok å fjernet appen fra telefonen min, så når jeg nå søkte den opp eller flyttet til gruppa der den pleide ligge. INGENTING DER!!

Det hjalp, så nå er jeg nede i kanskje et par ganger i en arbeidsdag hvor jeg sjekker Twitter. Jeg merker at det gir meg stadig mindre å være der, fordi uten jevnlig bruk så forsvinner verdien og magien.

Du la kanskje merke til på min homescreen at jeg bruker Firefox Focus, “hvorfor det?” tenkte du kanskje? Det er fordi det er en nettleser med ekstremt lite funksjonalitet! Det er ingen favoritter, ingen shortcut screen og ingen lagring av passord etc. D fleste operasjoner er litt krunglete og tar tid. Det er genialt fordi jeg må skrive inn adresser til nettsider jeg skal besøke (du får litt hjelp om du vil, men du må opp med tastaturet), hvilket betyr at terskelen for å bare surre rundt er litt høyere. Det skader heller ikke at du surfer med litt mer beskyttelse av privatlivet ditt i den nettleseren.

Vær oppmerksom👀

Hva mer kan du gjøre, vel det handler om å være litt bevist også ha en plan for hva du skal gjøre når du er i situasjoner hvor du vanligvis ville vippet opp telefonen.
Ha en plan for hva du skal gjøre når du venter eller kjeder deg. Tenk over hvilke ting du kan gjøre som likevel får tiden til å gå.

Lykke til 💪🔥✅

Man with arms out saying something in front of an image

Så jævla enkelt å gjøre en lyntale!??🤷🏼‍♂️

Jeg hadde gleden av å snakke på årets Y Oslo konferansen. Denne posten handler om hvordan det gikk til, formålet er å vise at det er ulike måter et foredrag oppstår. Det handler ikke om å følge en mal eller oppskrift, fordi mennesker fungerer ulikt og det handler om å finne ens egen måte å gjøre ting på.

Veteranfaen, kommer og dreper alle samma
Bare bæsjer på dem, skriver mens jeg sitter på ramma
Bensin i kanna, svett i panna, fyrstikker i handa
Men jeg tenner ikke på meg sjæl selv om jeg blir forbanna
Blir forbanna, blir forbanna, jeg er sulten, jeg er sinna

“Loff” av Mae. Kilde: https://genius.com/Mae-no-loff-lyrics

Akkurat som Mae satt jeg på ramma og ble forbanna (Nesten da, jeg leste på Twitter, det er ganske likt det å sitte på dass egentlig. Det er 💩 overalt). Det var sånn det begynte. jeg leste om konferansen og 🔥ble forbanna🔥. Jeg rantet litt og det endte med at jeg i affekt 😡 sendte denne DM til Jostein i NetLife (arrangøren av konferansen):

Screenshot fra DM dialogen som startet resisen mot et fordrag

Jeg sendte etterpå en litt lengre versjon av ideen om foredraget, som var på ca 200 linjer. På dette tidspunktet hadde jeg ikke noen annen ide annet enn at jeg var forbanna på hele konseptet med en innovasjons konferanse.

Tida gikk og jeg glemte hele greia. Helt inntil det plutselig lander det en e-post fra Netlife i innboksen hvor det stod jeg var akseptert, jeg tenkte bare:

Å faen!

Meg da jeg leste e-posten om at jeg skulle holde foredrag på Y Oslo

Å gjøre ting instinktivt er noe jeg ofte gjør (litt for ofte vil noen si). Jeg har sendt inn utkast til foredrag mens jeg satt på ramma (bokstavlig talt, bare se bildet her hvor flisene fra vårt gamle bad vises). Fordi det handler om å agere på følelsene når de er de. Ikke analysere og rasjonalisere. Jeg handler uten å tenke noe mer enn at “dette har jeg lyst til”!

Utfordringen ved å gjøre noe uten å tenke det gjennom i særlig grader er at det ofte tar minst fire fem måneder fra en konferanse åpner for bidrag til du får bekreftelse. Ikke engang jeg klarer å holde på den forbanna følelsen SÅ lenge..

Hva var det jeg tenkte?

Tida fra jeg mottar et eventuelt positivt svar og til det nærmer seg deadline handler om å forsøke rekonstruere hva jeg tenkte. Enkelte ganger er det lett, andre ganger krever det ganske mye jobb å grave frem lidenskapen og tankene jeg hadde da jeg sendte inn. Samtidig som jeg irriterer meg over at jeg enda en gang har satt meg i denne situasjonen. Sånn var det også med denne lyntalen, hva i alle dager skal jeg si på tretten minutter?

Det e en vibe, det e ekstremsport

“Ekstremsport” av Myra. Kilde https://genius.com/Myra-no-ekstremsport-lyrics

Lyntaler virker kanskje enkelt, fordi det er kort tid. Likevel vil jeg si at det er ekstremsporten innen foredrag, fordi du har NULL rom for tvil eller nøling. Det skal sitte schmekk schmekk schmekk. Helst også med litt punch og kanskje litt humor. Lyntaler handler om å åpne opp fire fem ekstra knapper på skorta også forvandle deg til scenenes Tony Montana og tenke:

Al Pacino som Tony Montana i filmen Scarface

Hele verden er din, og alt som er i den

Tony Montana, Scarface

The Rules of Lyntaler is there are some rules actually…

Jeg lærte en gang at lyntaler alltid skal inneholde en påstand eller ett budskap. Aldri noe mer (en regel jeg faktisk brøt i min lyntale på Y Oslo hvor jeg hadde minst to 🤣). Lyntaler som er “korte foredrag” er i mine øyne feilaktig bruk av formen etter min mening. Du skal ha et budskap i en lyntale. Å holde en “erfarings lyntale” blir feil og bør spares til lengre formater.

O processo

Min prosess for å lage lyntaler er at jeg setter meg ned med PCen også skriver jeg ned foredraget jeg holder i hodet. Jeg transkriberer det som kommer til meg der og da. Dette gjør jeg en tre fire ganger også leser jeg gjennom også ser om det er noe som funker. Segmenter jeg føler begynner ligne noe plukker jeg ut til jeg har igjen nok. Deretter handler det om å sy sammen disse fragmentene til en historie.

Eventuelt så blir det å gå tilbake til start også tenke: “Hva er det egentlig som er budskapet jeg vil komme med?”. I forbindelse med Y Oslo slet jeg veldig med det, fordi jeg hadde innhold nok til 45 minutter i hodet mitt. Hva kan jeg koke det ned til som gir verdi på tretten minutter?

Jeg var skikkelig i tvil lenge, men heldigvis har jeg en kollega Alexandra som jeg kunne prøve ut ulike budskap på. Denne testingen gjorde at jeg etterhvert nærmet meg to hovedbudskap:

  • Innovasjonsbransjen er full av 💩
  • Det handler om å være komfortabel med å være ukomfortabel

Y Oslo hadde et opplegg som ikke passet min prosess. I det deadline for slides kom, hadde jeg ikke begynt på dem. Fordi jeg jobbet med å utforme scriptet for hva jeg skulle si, så da sendte jeg inn en text-fil 🙈🙉🙊

Helgen før hadde jeg noen timer til å snekre slides. Da pleier jeg å begynne med å lete på Unsplash etter noe visuelt spennende bilder mens jeg samtidig prøve å lage noen punchy ord eller setninger til å hjelpe meg å huske.

Øve øve øve øve

Det er ikke alltid jeg øver særlig om det er lengre foredrag. Jeg går gjennom de i hodet og visualiserer, men jeg fremføre sjelden. Denne gangen gjorde jeg det en del, fordi det var på Engelsk. Min første lyntale på engelsk og jeg var egentlig ganske nervøs. Jeg hater selv når folk knoter det til med dårlig språk og mye ståttring. Det ble mye finsliping av speaker notes (du vil se i videoen at jeg bruker de en del, jeg skylder på nerver) også holdt jeg en gjennomgang for de som hadde tid i VIBBIO via Google Meet.

 where I was doing a dry run of the talk with my co-workers hanging out
Practicing before my co-workers

Resultatet

Slik gikk det.

Pakk sekken med ting du trenger for turen

Don’t let yourself get attached to anything you are not willing to walk out on in 30 seconds flat if you feel the heat around the corner

Neil McCauley – from the movie Heat

Sitatet er fra nittitalls filmen Heat med blant andre Pacino og DeNiro, ikke nødvendigvis den beste filmen men sitatet er bra. En skal være forsiktig med metaforer, men jeg mener dette sitatet er noe du bør ha bakhodet når du jobber som programmerer (og trolig også andre roller, men jeg kan bare med sikkerhet snakke om programmerere).

Veldig mange selskaper er veldig gode på å skape gode sosiale- og faglige relasjoner blant sine ansatte. De har lagt til rette for at du får disse behovene dekket der. Det er ikke med onde hensikter nødvendigvis, men for å skape ansatte som trives og vokse sammen med det formål å gjøre best mulig jobb. Selskaper investerer mye penger i på rekruttere riktig folk og de gjør også sitt beste for at de fleste skal bli værende.

Det er ikke noe galt i dette og at selskaper forsøker skape bra miljøer er en god ting. Det er spesielt nyttig tidlig i karrieren. Disse arenaene er gode steder å trene seg på å diskutere, presentere eller på andre måter interagere med likesinnede om faglige tema. Poenget er å forstå hvordan disse skal brukes slik at de hjelper deg vokse videre.

Vær våkne og beviste

Et godt råd som lønnsmottager er å alltid være bevist rundt hva du investerer din tid i og hva det er du eventuelt får ut av det. Det er ikke nødvendigvis snakk om karriere, penger eller lignende. Å få en god følelse eller å ha bidratt til et fellesskap er også verdifulle ting å få ut av en jobb. Uansett hva du velger å bruke din verdifulle tid på, sørg for at den brukes på noe som gir deg noe. Ikke fortell deg selv at du skylder et selskap som betaler deg for å gjøre en jobb for dem noe som helst. Vær bevist og om nødvendig kynisk i alt du gjør slik at du kommer godt ut av det.

Det betyr ikke at du skal være et dårlig menneske og behandle de rundt deg dårlig. Hva jeg mener er at du ikke skal tillegge et selskap egenskaper som andre mennesker har. Et selskap har ingen følelser, lojalitet eller annet til deg. Du er en ressurs som kreves for å gjøre en jobb som igjen er for å nå ett eller annet mål.

Invester i det du kan ta med deg

I context av det å være programmerer så er det noen konkrete ting som er lurt å ha i mente. Invester tid i ting som du på ett eller annet vis kan ta med deg videre (fordi du kommer til å forlate stedet du jobber nå, tro meg).

Hvis du skal holde en presentasjon på en fagdag for selskapet ditt, sørg for at du på ett eller annet vis kan gjøre den tilgjengelig utenfor selskapet. Det vil si at du i utformingen alltid bør ha i bakhodet at budskapet må kunne deles. Hvis det er for mange sensitive ting, så kan du ofte ikke dele det. Er det konkrete erfaringer, forsøk å pakke de på en måte som gjør at det ikke hindrer deg i å spre det.

Åpen kildekode er en mulighet for deg som lønnsmottager til å kunne gjøre nytte for deg i jobben, samtidig som du har noe verdifullt å ta med deg videre i karrieren.

Ikke begrens deg

Veldig mange teknologiselskaper har i dag en eller annen chat løsning som fungerer som faglig- og sosialt lim. Det er effektivt og på mange måter nyttig, men det er viktig å ikke begrense seg i den faglige omgangskretsen (fordi husk på, du vil slutte i jobben du er i nå).

Finn deg arenaer å delta på som ikke er knyttet til ditt arbeidssted. Det finnes både fysiske arenaer som Meetups, konferanser, frokostseminarer, etc. Du kan etablere deg som en autoritet på Stack Overflow innen et emne. Hvis det er spesielle teknologier eller emner du føler er spennende har veldig mange av disse ofte en åpen chat du kan bli med i. Hvis du benytter et åpent kildekode prosjekt mye i jobben din, så er det ofte at disse har arenaer hvor du kan bli del av et større faglig miljø. Det finnes veldig mange måter å knytte faglige relasjoner på i vår tidsalder, ikke la deg begrense til selskapets egne løsninger.

Å forlate en jobb handler ofte om å bryte med noe kjent og trygt, jo mer du har av et faglig- og sosial nettverk som er knyttet til deg selv og ikke jobben jo friere står du til å ta det beste valget for deg.

Moralen er å ikke la deg begrense i hvordan du bygger ditt faglige nettverk, bygg noe som er ditt og som du tar med deg uansett hvor du går.

“Slipp fangene fri det er vår”

Photo by Jed Villejo on Unsplash

Overskriften er også film relatert og referer til filmen med sammen navn. Hittil i min karriere har jeg byttet jobb relativt ofte i følge den norske normen. I løpet av disse byttene har jeg sett altfor mange som bare blir igjen. Enkelte ganger blir folk værende ut av en følelse av at de skylder et selskap eller mennesker i et selskap noe. Andre ganger kan det være fordi det å bytte jobb virker skremmende. Hvis man kommer opp i en viss alder, som meg selv, så er det også en viss frykt at man har blitt for gammel til å bli ansatte noe som helst sted.

Guttene i Kortslutning har en veldig bra episode om dette temaet. De forteller modige sine følelser knyttet til å det å bytte jobb for første gang i episoden Det å bytte jobb. Det kan være skummelt første gang og det å bytte jobb er ikke alltid. Likevel så er det stort sett ikke så skummelt som du en tror.

Ta ansvar, ta sjansen!

Mennesker som jobber med teknologi i 2019 her i Oslo har absolutt ingenting å frykte ved å bytte jobb. Jeg er sikker på at om du stiller deg opp på Oslo S med en plakat og CV i hånda så har du jobb i løpet av morgenrushet. Det er og har vært siden tidlig 2000-tallet en brennhett jobbmarked, så hvorfor i alle dager skal man bli værende om man ikke føler man får noe ut av det?

Lærer du ikke noe eller føler du utvikler deg noe som menneske? Da er det bare å begynne finne seg et nytt sted. Du vil ikke angre, selv de gangene den nye jobben viser seg å være feil. Da vet du, om ikke annet, mer om hva du ikke liker til neste gang du bytter jobb.

Photo by Colton Duke on Unsplash

Hva er fag om det ikke omhandler mer enn 0 og 1?

Jeg har engasjert meg i et tema som for meg er veldig personlig, nemlig anti-rasisme. Helt konkret handler det om å få konferansen Make Data Smart Again til å endre navn. Det begynte med en tweet og et blog innlegg for deretter å blir flere tweets / e-poster og endte med en pressemelding fra arrangøren Den Norske Dataforening (DND). Denne artikkelen er et svar på pressemeldingen om denne saken.

Vi er og var klar over at navnet kan gi assosiasjoner til et mer kontroversielt uttrykk, men vi har alltid følt at navnevalget vårt «Make Data Smart Again» var et ironisk spark mot ignoranse og intoleranse.

https://www.dataforeningen.no/vi-onsker-kun-fokus-pa-fag/

En litt pussig uttalelse som såvidt jeg kan bedømme sier at de visste godt hva de gjorde, men de valgte å prioritere et billig poeng fremfor å tenke på assosiasjonene navnet ga. Etter en slik uttalelse er det underlig å litt lengre ned lese.

Jeg er åpen for at det som for meg oppleves som uskyldig harselas og muligens en smule overdrevet kreativitet av andre kan oppleves støtende. Vi så ikke dette komme, men vil ta denne type reaksjonene på alvor.

https://www.dataforeningen.no/vi-onsker-kun-fokus-pa-fag/

Etter å ha først sagt “vi visste hva vi gjorde” så går man her rett i ansvarsfraskrivelsesmodus ved å si “kan oppleves støtende”. Målet mitt er ikke å henge ut en organisasjon som mange er medlem av, det klarer de fint selv. Det jeg vil er at norsk IT bransje har null toleranse for en hver form for lefling med rasisme. Derfor valgte jeg å ta denne kampen mot en organisasjon med betydelig makt over individer og selskaper i bransjen.

Det er utrolig trist at de takket derimot nei til muligheten til å sette etikk og anti-rasisme på agendaen i den norske IT bransjen. Vi ønsker alle å ha fokus på fag i bransjen, men det er åpenbart at vi har en ulik oppfatning av hva fag er for oss som på en eller annen måte utvikler IT systemer.

Så hva er faget om ikke dette?

Make Data Smart Again er en konferanse som blant annet handler om data og smartness. Hvis det er to fagfelt hvor faget definitivt også handler om å se utenfor sin egen sfære så er det disse to. I programmet er det såvidt jeg kan se rundt 3-4 talks som direkte omhandler dette (her kan jeg selvsagt ta feil og det er langt flere, masse kred til de som setter det på agendaen) og det er veldig bra at temaet er nevnt.

Det er nemlig ikke en konstruert problemstilling at datainnsamling og kunstig intelligens (AI) har utfordringer med tanke på etikk og forutinntatthet i data som samles inn. Det er flere eksempler på hvordan algoritmer som trenes på dårlige data i homogene miljøer slår veldig uheldig ut.
Google’s bildegjenkjenning algoritme er en av de store først kjente skandalene. Til tross for å ha blitt trent på enorme mengder bilder og med et system utviklet med noen av de smarteste hodene‚ klarte de ikke å unngå at systemet oppførte seg uheldig fordi de tenkte ikke at det gikk an.

Hvis du vil vite mer kan du lese VOX har oppsummert hvordan AI systemer kan bli rasistiske i en veldig bra artikkel som bringer opp interessante problemstillinger. Hvis du ønsker å lære mer om hvordan innsamlingen av data påvirker såkalte smarte systemer så hør på podcasten “How will AI change your life? AI Now Institute founders Kate Crawford and Meredith Whittaker explain” hvor mer kunnskapsrike mennesker forklarer viktigheten av fokus på etikk rundt innsamling av data for bruke i smarte systemer. (Her Twitter-tråden dette segmentet er basert på)

faget i denne sammenheng burde definitivt også romme etikk og det å se på hvordan skal vi klare å skape en fremtid hvor teknologien ikke arver eksisterende forutinntattheten.

Er det så viktig da?

Konsekvensene av manglende fokus på etikk har veldig alvorlige konsekvenser. Vi har sett Facebook være med på å gjøre mulig folkemord i Myanmar. Whats App har vært med å spre falske nyheter og vold fordi de har undervurdert konsekvensene av effekten det der har laget har på omgivelsene. Så ja, det er definitivt viktig at vår bransje tenker utover oss selv og ser på hvordan tingene vi lager påvirker verden rundt oss.

En mulighet som glapp

Jeg skulle ønske DND så dette som en anledningen til å sette etikk på dagsorden når muligheten først bød seg i form av reaksjoner på navnet. I stedet for å gå i forsvarsposisjon og fullstendig fraskrive seg alt ansvar kunne de valgt å se på dette som en gylden mulighet til å få noe viktig på agendaen. De valgte noe annet og det er kjipt for dem, alle medlemmer og frivillige.

Foreningene i DND gjør veldig mye bra jobb for mange og de frivillige legger ned timer av egen fritid på å gjøre ting i deres regi. De fortjener bedre enn dette. Slik jeg ser det er de blitt dyttet i front av dette fordi organisasjonen de hjelper syntes det var ubeleilig og ubehagelig at dette temaet kom opp.

NB! Artikkelen er blitt oppdatert med en link til åpen kilde og små endringer i introduksjonen.

Den Norske Dataforening sitt manglende gangsyn

NB! Jeg har ikke noe ønske om å sverte DND eller de som legger ned masse arbeid i å skape denne konferansen. Det jeg vil er at bransjen jeg er en del av skal være for alle og hvor alle føler seg trygge til å kunne bidra på den måten de ønsker. Hvor å tøyse med ting som rasisme ikke på noen måte er greit.

I år arrangerer Den Norske Dataforening (DND) konferansen Make Data Smart Again for andre år på rad.  Jeg reagerte instinktivt på navnet med en gang jeg så det i min twitter feed første gang i 2018. Det var et forsøk på å være morsom / ironisk med slagordet Make America Great Again (MAGA). Problemet med dette slagordet er hva det representerer (mer om det lengre ned) og at det er ladet med negative verdier. Den gangen gjorde jeg ikke noe mye mer med det, og konferansen gikk sin gang. 

I år igjen dukket navnet opp igjen og jeg hadde samme reaksjon. Denne gangen var det flere som reagerte og jeg tenkte i år må de faktisk gjøre noe. Siden første gang det var brukt har MAGA blitt et enda mer potent slagord for høyreekstreme verden over. Det brukes for å ufarliggjøre spredningen av høyreekstreme verdier og brukes aktivt til å provosere i alle tenkelige anledninger. Slagordet brukes av Alliansen og deres “holocausttvilende” leder som en måte å spre deres ideologi, et parti som aktivt forsøker å rekruttere ungdom i årets kommunevalg.  Jeg er ingen politisk analytiker og heldigvis har andre skrevet mye om hvorfor MAGA er et rasistisk slagord. Les denne tråden så kan du lese mer om dette.

Hvordan kan DND forsvare at de tuller med et slagord som er rasistisk? 

Rasisme og fremmedhat er ikke noe du skal tulle med, fordi for mange mennesker er det alvor. Det er å bli fysisk truet, sjikanert, diskriminert, osv. Dette burde komiteen som besluttet dette navnet tenkt på da navnet kom opp. Tilsvarende burde DND erkjenne problemet og umiddelbart endre navnet og beklage. Uavhengig av hvilke praktiske konsekvenser det måtte ha. Hvis de mener alvor med at de er for alle, så ville de gjort det uten å blunke.

Men du kunne jo forsøkt bidra?

DND har blitt gjort oppmerksom på at dette ikke er humor verdig en organisasjon som skal være for alle. De har fått tid til å se på det og har blitt gitt bakgrunnsinformasjon om hvorfor navnet er problematisk. Svaret fra DND er dette:

«Jeg har ikke myndighet til å endre navnet, da vi er en demokratisk organisasjon og ironisk bruk av et navn ikke er noe jeg kan endre uten at det oppfattes som maktmisbruk ovenfor frivillige.

Spesielt så nære datoen for konferansen blir det vanskelig å ta et så dramatisk grep som å endre navnet. Vi har imidlertid kontaktet alle våre partnere rundt navnet før påske, og av de som har svart er det ingen som har oppfattet navnet som et problem. Jeg har lest artiklene dere sendte og skjønner at enkelte finner navnet støtende, og retningslinjer for hvordan vi kan unngå dette er noe vi skal revidere før neste år»

Jeg siterer ikke med formål å henge ut noen enkeltpersoner, men for å vise argumentasjonen som gjør at ting aldri blir bedre dersom vi ikke tvinger frem endring.

Derfor engasjerer jeg meg, fordi jeg vil ha en bransje der alle skal føle seg velkomne og trygge til å kunne bidra. Hvis organisasjoner som påberoper seg å skulle favne alle ikke evner å se at de har fullstendig bæsjet nedover begge beina, så er det opp til oss å skape trykk som tvinger frem endring.

Hva bør DU gjøre?

Jobber du i ett av selskapene som er sponsor av konferansen så har du muligheten til å si fra at du ikke synes dette er greit og at ditt selskap bør si fra.

Skal du snakke på konferansen, så kan du si fra at du ikke er komfortabel med navnet. Selv om du kanskje føler at du har forpliktet deg til å støtte dem, betyr ikke det at du kan si fra.

Skal du delta på konferansen, så kan du også sende en epost til DND eller legge ut en melding på sosiale medier om at du synes de bør endre navnet umiddelbart.

Hvorfor skal du engasjere det?

Hvis ikke du, hvem da? Hvis ikke nå, når da? Uten at noen tvinger frem endring så skjer lite, bli med å gjør en forskjell.

Opprinnelig publisert her https://rebellingrambles.tumblr.com/post/184432851058/den-norske-dataforening-sitt-manglende-gangsyn