The year everything changed

Looking back at 2013 it was definitely the year everything changed. The revelations by the brave whistle blower Edvard Snowden will for ever change how we relate to technology and authorities. It was they year everyone realized that Stallman was the only sane person in the room.

It was also the year we woke up and realized some sneaky bastards had been busy stealing the web. The walls and silos built by large companies is a genuine threat to the open web as we know it. We need to act, as it is probably true that we lost the web. Over a year ago I decided to stop my personal blog and move over to writing short stuff on Tumblr. I am back.

I will starting following the guidelines of the Indie Web. I will work to get ownership of my identity online. First thing I have done is to start using my personal URL shortener. It is fairly simple and all you need is an additional short URL domain, I chose dlkn.co. If you’re running WordPress you can simply use the Hum plugin for Word Press. In order to get it configured you can just follow the instructions in the post Hum – A Personal URL shortener for WordPress.

You can see it work by looking at this posts short URL: http://dlkn.co/b/9C

Hva? Er det helt dødt på blogge fronten?

Jeg har ikke sluttet å skrive ting, men jeg har funnet ut at fortiden er det mer givende å lage mindre poster om ulike tema og da passer det ikke like godt å ha det her.  I stedet får jeg utløp for det meste på min Tumblr Rebelling Rambles, så det kan være bedre å følge med der for oppdateringer.

 

Et eventyr er over for denne gang

I år har jeg valgt å avvikle Inntektslaget,d mitt enkeltpersonsforetak. Det har vært morsomme tre år og definitivt en erfaring å ta med seg videre. Opprinnelig startet jeg det fordi jeg så en mulighet for å tjene penger på å holde foredrag om Flex rammeverket i Oslo mens det enda var få som kunne det.
Jeg hadde fått en del erfaring gjennom arbeidet med Ezmo musikkspilleren og den så jeg en mulighet for å tjene noen ekstra kroner på. I tillegg var det å kunne være hos forskjellige bedrifter å snakke med de som jobbet der også noe som var spennende. Alle selskaper har sine grunner og historier for hvorfor de ønsket å vite mer om Flex, men en fellesnevner var at de syntes de brukte for mye tid på å utvikle rimelig enkel funkskonalitet med web teknologien og menneskene de hadde. Derfor så de på Flex som en mulighet til å lage rike internett applikasjoner, raskere og med bedre funksjonalitet enn før.
Jeg skal ikke påstå at alle jeg snakket for lyktes med å oppnå begge disse tingne. Teknologi er oft e ikke eneste hinder for at organisasjoner klarer å utnytte det potensialet de føler de har. Kundene jeg snakket for var alt fra konsulentselskaper, til banker og til selskaper i medie bransjen.

Å holde foredrag på konferanser eller for selskaper er noe jeg ikke slutter med, men det er ikke noe jeg gjør som et eget selskap. Hvis du ønske å ha meg til å komme til din bedrift eller konferanse så kommer jeg gjerne.

Hva bruker du for å lage dine greier?

Thomas Kjeldahl Nilsson har startet en norsk versjon av The Setup som heter Mine Verktøy. Konseptet går ut på at ulike typer mennesker som jobber i ulike former for kreative disipliner forteller om hvilke verktøy de bruker for å lage sine greier. Jeg hadde aldri hørt om dette før Thomas var så hyggelig å spurte om jeg ville delta, hvilket var en no-brainer etter å ha sett The Setup!

I ånden av skamløs selvpromotering så legger jeg ved en link til intervjuet jeg ga til Mine Verktøy. Der kan du også lese om hva historien er bak maskinen under (det som ikke står er at den kostet meg 500 kroner donert til WWF og den har Dell Enterprise support!!).
Min Ezmo PC

Hva har DU laget?

Det er både inspirerende og lærerikt å lese om hva andre bruker av verktøy og utstyr, men minst like spennende er det å se alt de sinnsykt kule de lager. Fordi det er hva jeg føler det å være programmerer handler om. Ikke en søken etter en eller annen høyere form for forståelse av programmering, det handler om hva du lager. Du har ikke min respekt om alt du kan gjøre er å referere til hvordan du ville gjort ting eller hva andre gjør. Vis meg hva du har gjort, og du vil få min anerkjennelse. Hvis du kun kan referere til tomt snakk, så får du prøve igjen (når det er sagt, hvem er vel egentlig interessert i hva jeg mener?;)).

Jeg vil ha dogmatikerne tilbake i smidig-bevegelsen

Smidig 2010 er nettopp over og jeg tror alle deltagere var rimelig fornøyde. Selv var jeg også godt fornøyd etter å ha truffet mange kule og kunnskapsrike kolleger fra rundt om i landet. Det begynne å ligne litt på en veldig trivelig re-union å være på Smidig. Litt som å komme tilbake til hjembygda også treffe igjen gamle kjente.

Det er riktignok en ting som har slått meg etter å ha reflektert over det som ble sagt under konferansen. På meg virket det som det var en opplest sannhet, og da er det alltid grunn til å bli skeptisk, at det var viktigere å stadig “bli smidigere” enn å “være smidig”. Under konferansen så tenkte jeg: “ja, det er vel bedre enn ingenting”, men i ettertid så er det ikke tvil om at det nok ikke nødvendigvis er slik.

Typisk norsk å være…

Typisk norsk å være middelmådig pleier jeg som regel å si. Vi nordmenn er oppdratt til å senke seg oss ned på nivå med gjennomsnittet gjennom tidlig innføring i jantelov og sosialdemokratiske prinsipper. Derfor er det jo bare naturlig at vi også viderefører dette i arbeidslivet. Hvorfor skal vi ikke være puristiske å kreve at man faktisk gjør det som kreves for å oppnå full effekt av smidige metoder? Det at enhver som prøver litt skal slå seg på brystet og si jo vi jobber iterativt, inkrementell og evolusjonært (dette er Reidar Sande sin herlige definisjon av smidig fra Smidig 2008 i lyntalen Ble Mona Lisa malt iterativt, inkrementelt eller evolusjonært?) trekker de som virkelig får det til ned i gjørma.
“Vi jobber stadig smidigere, og derfor vil vi vinne over de som er smidig” var noe som ble ytret på konferansen. Det utsagnet er såpass meningsløst og flåsete at det kunne vært tatt ut av FrP sitt program. Fordi man har manglende evne til å innføre smidige metoder så skal man være likeverdig med de som faktisk får det til? I stedet for å jobbe hardere så påberoper man seg en offerrolle hvor man føler seg urettferdig behandlet av “de andre” som bare er ønsker å heve seg over “folk flest”.

En gris er fremdeles en gris selv om du tar på den hatt og frakk

Du vet at det er noe fishy på gang i det noen sier: “vi kjører smidig, men..”. Etter men så kommer det alltid en eller annen bortforklaring eller tåkelegging rundt de delene som ikke er smidig. “Vi er smidig, men leverer tre ganger i året”. “Vi er smidig, men vi har design up front og massevis av kontrakter”. Det hjelper ikke å ha en intensjon eller en visjon om å være smidig. Du må faktisk legge inn den jobben og gjøre de grepene som kreves for å kunne etterleve det.
Jeg synes ikke det skal være nok å stadig “være smidigere”. Det er bare en unnskyldning for manglende evne til endring og man bruker smidig ordet bare fordi det er trendy. De som snakker om dette vil på et blunk kunne bytte til “det neste hotte”, fordi de i praksis alltid kjører som de alltid har gjort.
Hjelper ikke om du kler ut din rigide tungrodde prosess med smidige hatter og skjerf, du er hva du er uansett kostymer.

Det er bare hardt arbeid som får deg i mål

Min oppfordring er at vi skal slutte å godta at smidig begrepet dras gjennom gjørma og gruppevoldtas av tilfeldig praktikanter ved passende anledninger. Vi skal konfrontere og kle av alle de som poserer som smidig fordi det er trendy. Hvorfor skal man senke ambisjonene bare fordi ting er litt vanskelig? Hvorfor skal vi godta at “bli litt smidigere” er likeverdig med å faktisk være smidig?

Å jobbe smidig er knallhardt arbeid som tar veldig lang tid, så det er bare naturlig at mange sliter med å få det til. Derfor er det så utrolig viktig at man ikke stopper halvveis også sier det er nok. Ingen har sagt at det å få til smidig utvikling i en organisasjon er enkelt, så det er bare å brette opp armene og erkjenne hvor man står og fortsette arbeidet.