I år har jeg valgt å avvikle Inntektslaget,d mitt enkeltpersonsforetak. Det har vært morsomme tre år og definitivt en erfaring å ta med seg videre. Opprinnelig startet jeg det fordi jeg så en mulighet for å tjene penger på å holde foredrag om Flex rammeverket i Oslo mens det enda var få som kunne det.
Jeg hadde fått en del erfaring gjennom arbeidet med Ezmo musikkspilleren og den så jeg en mulighet for å tjene noen ekstra kroner på. I tillegg var det å kunne være hos forskjellige bedrifter å snakke med de som jobbet der også noe som var spennende. Alle selskaper har sine grunner og historier for hvorfor de ønsket å vite mer om Flex, men en fellesnevner var at de syntes de brukte for mye tid på å utvikle rimelig enkel funkskonalitet med web teknologien og menneskene de hadde. Derfor så de på Flex som en mulighet til å lage rike internett applikasjoner, raskere og med bedre funksjonalitet enn før.
Jeg skal ikke påstå at alle jeg snakket for lyktes med å oppnå begge disse tingne. Teknologi er oft e ikke eneste hinder for at organisasjoner klarer å utnytte det potensialet de føler de har. Kundene jeg snakket for var alt fra konsulentselskaper, til banker og til selskaper i medie bransjen.

Å holde foredrag på konferanser eller for selskaper er noe jeg ikke slutter med, men det er ikke noe jeg gjør som et eget selskap. Hvis du ønske å ha meg til å komme til din bedrift eller konferanse så kommer jeg gjerne.

Thomas Kjeldahl Nilsson har startet en norsk versjon av The Setup som heter Mine Verktøy. Konseptet går ut på at ulike typer mennesker som jobber i ulike former for kreative disipliner forteller om hvilke verktøy de bruker for å lage sine greier. Jeg hadde aldri hørt om dette før Thomas var så hyggelig å spurte om jeg ville delta, hvilket var en no-brainer etter å ha sett The Setup!

I ånden av skamløs selvpromotering så legger jeg ved en link til intervjuet jeg ga til Mine Verktøy. Der kan du også lese om hva historien er bak maskinen under (det som ikke står er at den kostet meg 500 kroner donert til WWF og den har Dell Enterprise support!!).

Hva har DU laget?

Det er både inspirerende og lærerikt å lese om hva andre bruker av verktøy og utstyr, men minst like spennende er det å se alt de sinnsykt kule de lager. Fordi det er hva jeg føler det å være programmerer handler om. Ikke en søken etter en eller annen høyere form for forståelse av programmering, det handler om hva du lager. Du har ikke min respekt om alt du kan gjøre er å referere til hvordan du ville gjort ting eller hva andre gjør. Vis meg hva du har gjort, og du vil få min anerkjennelse. Hvis du kun kan referere til tomt snakk, så får du prøve igjen (når det er sagt, hvem er vel egentlig interessert i hva jeg mener?;)).

Smidig 2010 er nettopp over og jeg tror alle deltagere var rimelig fornøyde. Selv var jeg også godt fornøyd etter å ha truffet mange kule og kunnskapsrike kolleger fra rundt om i landet. Det begynne å ligne litt på en veldig trivelig re-union å være på Smidig. Litt som å komme tilbake til hjembygda også treffe igjen gamle kjente.

Det er riktignok en ting som har slått meg etter å ha reflektert over det som ble sagt under konferansen. På meg virket det som det var en opplest sannhet, og da er det alltid grunn til å bli skeptisk, at det var viktigere å stadig “bli smidigere” enn å “være smidig”. Under konferansen så tenkte jeg: “ja, det er vel bedre enn ingenting”, men i ettertid så er det ikke tvil om at det nok ikke nødvendigvis er slik.

Typisk norsk å være…

Typisk norsk å være middelmådig pleier jeg som regel å si. Vi nordmenn er oppdratt til å senke seg oss ned på nivå med gjennomsnittet gjennom tidlig innføring i jantelov og sosialdemokratiske prinsipper. Derfor er det jo bare naturlig at vi også viderefører dette i arbeidslivet. Hvorfor skal vi ikke være puristiske å kreve at man faktisk gjør det som kreves for å oppnå full effekt av smidige metoder? Det at enhver som prøver litt skal slå seg på brystet og si jo vi jobber iterativt, inkrementell og evolusjonært (dette er Reidar Sande sin herlige definisjon av smidig fra Smidig 2008 i lyntalen Ble Mona Lisa malt iterativt, inkrementelt eller evolusjonært?) trekker de som virkelig får det til ned i gjørma.
“Vi jobber stadig smidigere, og derfor vil vi vinne over de som er smidig” var noe som ble ytret på konferansen. Det utsagnet er såpass meningsløst og flåsete at det kunne vært tatt ut av FrP sitt program. Fordi man har manglende evne til å innføre smidige metoder så skal man være likeverdig med de som faktisk får det til? I stedet for å jobbe hardere så påberoper man seg en offerrolle hvor man føler seg urettferdig behandlet av “de andre” som bare er ønsker å heve seg over “folk flest”.

En gris er fremdeles en gris selv om du tar på den hatt og frakk

Du vet at det er noe fishy på gang i det noen sier: “vi kjører smidig, men..”. Etter men så kommer det alltid en eller annen bortforklaring eller tåkelegging rundt de delene som ikke er smidig. “Vi er smidig, men leverer tre ganger i året”. “Vi er smidig, men vi har design up front og massevis av kontrakter”. Det hjelper ikke å ha en intensjon eller en visjon om å være smidig. Du må faktisk legge inn den jobben og gjøre de grepene som kreves for å kunne etterleve det.
Jeg synes ikke det skal være nok å stadig “være smidigere”. Det er bare en unnskyldning for manglende evne til endring og man bruker smidig ordet bare fordi det er trendy. De som snakker om dette vil på et blunk kunne bytte til “det neste hotte”, fordi de i praksis alltid kjører som de alltid har gjort.
Hjelper ikke om du kler ut din rigide tungrodde prosess med smidige hatter og skjerf, du er hva du er uansett kostymer.

Det er bare hardt arbeid som får deg i mål

Min oppfordring er at vi skal slutte å godta at smidig begrepet dras gjennom gjørma og gruppevoldtas av tilfeldig praktikanter ved passende anledninger. Vi skal konfrontere og kle av alle de som poserer som smidig fordi det er trendy. Hvorfor skal man senke ambisjonene bare fordi ting er litt vanskelig? Hvorfor skal vi godta at “bli litt smidigere” er likeverdig med å faktisk være smidig?

Å jobbe smidig er knallhardt arbeid som tar veldig lang tid, så det er bare naturlig at mange sliter med å få det til. Derfor er det så utrolig viktig at man ikke stopper halvveis også sier det er nok. Ingen har sagt at det å få til smidig utvikling i en organisasjon er enkelt, så det er bare å brette opp armene og erkjenne hvor man står og fortsette arbeidet.

Jeg var så heldig å få lov til å snakke om noe jeg virkelig synes er spennende på årets JavaZone, nemlig mine erfaringer fra å forsøke skape den nye typen sosiale musikkspiller i foredraget: “How we blew our shot at beating Spotify, spending two metric truckloads of cash doing it”.

En takk går til programkomiteen som lot meg slippe til med et tema som kanskje er litt utenfor, men som likevel så ut til å være spennende for mange. Personlig trodde jeg at det enten ble meg og noen gamle kolleger som kom dit, men det var utrolig gledelig å se et pakket rom. Det var utrolig spesielt å snakke foran en tydelig engasjert gjeng som også stilte en rekke veldig bra spørsmål etter jeg var ferdig, så tusen takk til dere som kom.

Det å presentere

Veldig mange sier at det å holde foredrag handler 80% om det å presentere og 20% om innholdet. Jeg er veldig enig i dette, hvis ikke den som står på scenen faktisk gir av seg selv og forsøker å gjøre det spennende for de som hører på så burde egentlig hele salen gå. Personlig gjør jeg dette veldig ofte, klarer ikke den på scenen å skape en kobling med de som hører på så kan du heller lese slidene etterpå eller se videoen. Du får ingenting ut av å sitte der.

Selvsagt er det utfordringer ved å fokusere mye på hvordan man presenterer, fordi det er ikke alle som da klarer å få med seg hovedbudskapet. Dette forstod jeg da jeg så artikkelen Slik tapte vi for Spotify på digi.no, hvor journalisten hadde valgt å fokusere på de tabloide utsagnene som ikke var en del av hovedbudskapet som gikk på innovasjon og det å starte opp selskaper. Det er selvsagt nyttig erfaring å ta med seg videre og forsøke gjøre det slik at enda fler får med seg det viktigste. Heldigvis var nok journalisten i mindretall, for jeg fikk mange gode tilbakemelding på nettet og fra folk som var i eller hadde jobbet i oppstartsfirma at jeg hadde noen gode poenger.

Hvordan jobbe med presentasjon?

Det er mennesker som skriver bøker om emnet og holder foredrag om nettopp dette. Personlig så har jeg ikke lest noe særlig av slike ting, fordi jeg har en enkel filosofi: Jeg holde kun foredrag om ting jeg bryr meg om.

Dersom jeg skulle holdt foredrag om andre ting, ja så kanskje hadde jeg hatt behov for en metode eller lignende for å komme frem til en presentasjon. Kanskje hadde jeg måtte øve mye og trent på hvordan levere ting. Gitt at jeg alltid snakker om noe jeg brenner for eller som jeg er veldig engasjert i så har jeg ikke behov for noen metode for å komme opp med foredraget (ok, kanskje avsnittene nedenfor kan regnes som en metode, hva vet jeg). Det bare kommer av seg selv, fordi jeg har noe å si.

Til årets JavaZone brukte jeg i underkant av ti timer på å forberede foredraget. Det gikk med litt tid til å få slidene til å matche musikken på introen, men til å sette opp selve foredraget så brukte jeg lite tid. Siste uka før konferansen begynte jeg å sette opp selve presentasjonen. Før det hadde jeg satt opp noen mind maps hvor jeg hadde lagt inn hoved poengene og utover det foregikk forberedelsene i hodet mitt. Jeg føler at det er bedre å gå å gjøre presentasjonen i hodet en del ganger, visualisere hvordan det skal gjøres, fremfor å begynne å hacke ting inn i slides.

Å lage slides er like kjedelig som å skrive manuelle test script

Å lage slides er, for meg, en svært lite kreativ prosess og noe jeg forsøker å bruke minst mulig tid på. Det er som når man skrev stil på skolen og måtte føre inn med penn (ja, så gammel er jeg at jeg ikke kunne levere stil elektronisk). Oppsett av slides er å føre inn for meg, kjedelig men nødvendig likevel. Jeg gjør det slik fordi jeg vil ha mest mulig frihet til å tenke på hvordan ting skal leveres på scenen så lenge som mulig. Det å sette opp slides gjør ting veldig endelig og det er mye jobb å rette opp i ting etterpå. Ved å ha mind maps og ting i hodet så er det ekstremt lett å gjøre justeringer :)

Det eneste som jeg pleier å øve på er introen. Den aller første setningen må sitte og der er det etter min erfaring veldig dumt å ta det på sparket. Kommer du skeivt ut allerede i det du sier hva du skal snakke om, så kan det fort gå bare nedover fra der. Derfor sørger jeg alltid for å ha helt klart for meg hva første setning er. Alt etter det tar jeg på sparket. Å gjøre selve foredraget er noen ganger litt sånn ut av kroppen opplevelse. Det har hendt at jeg har blitt både overrasket og flau når jeg har sett meg selv på video etterpå fordi jeg trodde virkelig ikke at jeg sa det.
Jeg tror at om jeg hadde øvet inn alt jeg skulle si, så hadde ikke foredraget blitt noe bra. Alt jeg øver inn er første setning og etter det ser jeg bare på flyten i presentasjonen og at det er en bra historie som fortelles. Det er langt viktigere at slidene danner en bra ramme som jeg bare kan snakke ut i fra uten å ha trent inn noe.

Sannelig virker det som jeg har en metode likevel når jeg leser dette her, men jeg tror ikke jeg vil anbefale noen andre å følge den. Finn ut av hva du må gjøre for å føle deg trygg når du skal levere noe også gjør du det. Ikke les en bok eller hør på sånne som meg. Lag din egen måte å gjøre det på, så kommer det helt sikkert til å være veldig mye bedre enn å adoptere andre sine metoder. Dette gjelder ikke bare det å gjøre presentasjoner, men også ting som blogg innlegg. Skriver du fra hjertet om noe du brenner for så blir det stort sett bra og folk skjønner det. Ikke hør på en eller annen “kjendis blogger” som skal fortelle deg hvordan du skal gå frem for å skrive blogg. Det er egentlig veldig enkelt: Har du noe på hjertet, så skriv det. Hvis du ikke egentlig har noe å melde, vel så la være å skriv det blogg innlegget. Vi trenger virkelig ikke flere innholdsløse blogger på nettet :)

Kjære konsulent med fin tittel, kom deg ned av scena!

På JavaZone er det ekstremt mange konsulentselskaper som ønsker å profilere seg og det har hjulpet konferansen til å vokse seg til å bli en av de største. Problemet med dette er at de samme selskapene tvinger folk som aldri burde stått foran et publikum til å holde foredrag fordi de har en tittel som tilsier det. Jeg har en bønn til alle dere som tvinger i utgangspunktet veldig dyktige mennesker til å gjøre noe de åpenbart ikke er skikket til. Du bør settes foran et publikum bare fordi du er flink, du skal være foran publikumet fordi du klarer å formidle et budskap. Å kunne lese opp dine egne slides holder rett og slett ikke.

Det handler om å levere

Jeg konstaterte på at det var noe murring om nordmenn som ikke snakket på engelsk og slike ting. Det er godt mulig de snakket om meg også her, for jeg hadde tittel og slider på engelsk men snakket på norsk. Hvorfor gjorde jeg det? Først og fremst av respekt for de som kommer å hører på. Nå tenker du kanskje at det var en rar ting å si ettersom det kan være noen som ikke forstår engelsk i salen. Jeg mener det er bedre å faktisk være i stand til å formidle noe til 80-90% av salen, fremfor å stå der å stotre på håpløs engelsk og bruke all energi på å forsøke å huske hva faen det var du skulle si. Flere foredrag jeg så på JavaZone var på såpass dårlig engelsk at jeg strengt tatt tror de engelsktalende hadde problemer med å forstå det likevel. I tillegg så var det folk som jeg vet kan holde bra foredrag som fremstod som ubrukelige fordi de ikke gjorde det på sitt morsmål.

Derfor mener jeg det er en respektfull ting å gjøre å faktisk innse at, nei jeg kommer ikke til å klare å levere en bra presentasjon som engasjerer de som hører på om jeg gjøre det på engelsk så jeg gjør det på morsmålet mitt. Da er det i vertfall en viss kvalitet på det jeg gjør og jeg kan skape den stemningen jeg ønsker. De som ikke forstår norsk kan forlate salen og heller se på slidene, eventuelt snakke med meg etterpå. Jeg skulle selvsagt ønske at jeg hadde tid til å øve tilstrekkelig slik at jeg kunne gjort foredraget på engelsk, men det var ikke mulig i år. All respekt til de som gjorde det og klarte det bra, dere er mer dedikert og flittig enn meg :)

OS ID hadde behov for enkel integrasjon mot Mattilsynets MATS web service API for å raskt kunne betjene sine kunder ved oppdaterte føringer for merking av husdyr.
Inntektslaget utvikler og satte i produksjon første versjon fire timer etter at oppdraget var signert. Deretter fulgte nye versjoner etterhvert som brukerne var fornøyde og ville ha mer.

Digital samhandling

Det skulle være to typer funksjonalitet i applikasjonen:

• søke frem produsenter hos Matvaretilsynet for å se detaljinformasjon
• hente frem informasjon om alle merker en produsent hadde.

Elektronisk samhandling er veldig i vinden om dagen, men det er åpenbart at veldig mange har veldig mye å lære når det gjelder hva dette innebærer. Tilgjengeligheten på tjenestene fra Mattilsynet sett fra en programmerer si ståsted er ekstremt dårlig. De to kallene jeg behøvde å gjøre hadde et API som ikke lignet i det hele tatt. Det kunne like gjerne vært fra to ulike aktører. Dette er selvsagt altfor dårlig. Elektronisk samhandling er mulig dersom aktørene forstår hva slags ansvar det innebærer og er profesjonelle nok til å sørge for å ha konsistente APIer på tvers av sine tjenester.

Enkel brukerflate for en enkel applikasjon

Applikasjonen består av to helt enkle skjermbilder hvor brukerne kan søke frem produsenter. Begge skjermbildene var med i første leveranse som ble utviklet.

En utfordring ved å benytte WebServices støtten i Flex 3 er manglende støtte for vanlig HTTP autentisering, men takket være god hjelp fra andre utviklere som har vært i samme situasjon var dette løst raskt. Utover dette var det datamengden i skjermbildet for visning av antallet merker som var en stor utfordring og er noe som skal løses i kommende leveranser.

Tur-retur på fire timer

Hurtig utvikling ved hjelp av Flex rammeverket kombinert med AIR teknologien gjorde det mulig å implementere og installere hos kunden en applikasjon i løpet av 4 timer. Siden den gang har applikasjonen blitt utvidet med mer funksjonalitet, men dette har vært tillegg og ikke store omskrivninger. Du kan jobbe utrolig raskt og med høy kvalitet takket være Flex rammeverket’s muligheter til å bygge datadrevne applikasjoner. Å ta en rask prototype for så å bygge den ut er enkelt når du følger dette ene prinsippet.

Overgangen fra prototype til ferdig applikasjon opphører og det sparer en for tid og penger. AIR rammeverket sin innebygde støtte for automatisk oppdatering gjør det enkelt å stadig legge ut nye versjoner til brukerne uten at det blir noen drift- eller forvaltningskostnader i forbindelse med utrullingen.